Skip to main content

 

Temaside:

Organisering og tariffdekning

Norge har i internasjonal sammenheng en høy organisasjonsprosent og høy grad av avtaledekning i arbeidslivet. Arbeidsgiversiden er også godt organisert. Det er en nødvendig forutsetning for et bredt samarbeid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i samfunnet.

 

Tall og fakta

  • 50 prosent av norske lønnstakere er organisert (2019/2020)
  • 24 prosent av arbeidstakerne er med i et LO-forbund (2019/2020)
  • 80 prosent av lønnstakerne i offentlig sektor er organisert (2017)
  • 38 prosent av lønnstakerne i privat sektor er organisert (2017)
  • Organisasjonsgraden er lavest innen overnatting og servering og omsetning og drift av fast eiendom (18 prosent), høyest innen offentlig administrasjon og forsvar (83 prosent)
  • Om lag 69 prosent av lønnstakerne i arbeidsmarkedet er omfattet av en tariffavtale (2017). Dette fordeler seg mellom 100 prosent i offentlig og 52 prosent i privat sektor.
 

Organisering og partene – alle våre artikler

1–10

Hvordan styrke den nordiske – og særlig den norske – arbeidslivsmodellen?

Høy tariffavtaledekning, sterke organisasjoner og bredt partssamarbeid har vært hjørnesteiner i den nordiske arbeidslivsmodellen. Denne arbeidslivsmodellen fremheves ofte som et fortrinn for de nordiske økonomiene. Likevel er det store forskjeller i landenes avtaledekning og andelen arbeidstakere uten tariffavtale øker i de fleste bransjer.

Stabil fagorganisering skjuler store forskjeller
Andelen fagorganiserte i Norge ligger stabilt på 51,7 prosent. Men spriket mellom offentlig sektor og enkelte bransjer i privat sektor forblir milevidt.
Hva betyr bestemmelsen om likebehandling og kollektiv søksmålsrett?

Bestemmelsene om likebehandling og kollektiv søksmålsrett ble innført for å bekjempe ulovlig innleie. Her er litt bakgrunn.

Undersøkelse: Mer toppstyrt og byråkratisk ledelse

Norske arbeidsplasser er i noen grad blitt preget av et sterkere hierarki, ifølge en spørreundersøkelse blant verneombud, tillitsvalgte og ledere. Tillit og respekt mellom partene står likevel fremdeles sterkt.

Jeg – en fagorganisert?

Hvorfor fagorganisere seg – eller hvorfor la være? Noen legger vekt på personlige og praktiske interesser, andre er mer politiske. Støtten til fagbevegelsens betydning er likevel langt sterkere enn organisasjonsgraden tilsier, viser Fafo-rapport.

Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge

Nesten 1,3 millioner norske arbeidstakere var ved inngangen til 2020 medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er en økning på 237 000 medlemmer og 124 000 yrkesaktive fra 2009. Antallet lønnstakere har samtidig økt med 208 000 personer. Dette betyr at organisasjonsgraden har vært ganske stabil de siste ti årene.

2019: Like organisert arbeidsliv – men dalende tariffdekning

Antallet organiserte medlemmer økte både blant arbeidstakerne og arbeidsgiverne målt mot 2018. I prosentandel av hele arbeidsmarkedet står likevel tallene først og fremst på stedet hvil. Omfanget av tariffavtaler fortsetter derimot å peke nedover.

Hvor mange har tariffavtale i Norge?

Dersom du jobber på en bedrift med tariffavtale, men selv ikke er organisert, så er sjansen likevel stor for at du er omfattet av bestemmelser i avtalen. Om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor jobber i virksomheter som er omfattet av en tariffavtale. I offentlig sektor er det i praksis 100 prosents dekning.

Arbeidsgivernes medlemstall og organisasjonsgrad

NHO er den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor, målt etter antall ansatte i medlemsbedriftene. Om lag 70 prosent av lønnstakerne i privat sektor er ansatt i en bedrift der arbeidsgiver er organisert.

Organisasjonsgrad i Norge og Europa

Blant utvalgte land er flest islandske og finske arbeidstakere fagorganisert, færrest i Frankrike, Litauen og Estland. Norge ligger på sjetteplass.

11–20

Organiseringen holder stand i det norske arbeidslivet

Målt mot før tusenårsskiftet har det organiserte arbeidslivet svekket seg. De siste to tiårene har likevel organisasjonsgrad, tariffavtaledekning og streikeomfang holdt seg relativt stabilt. Fafo-forsker Kristine Nergaard har samlet en ny oversikt over de viktigste tallene for det organiserte arbeidslivet i Norge.

Arbeidslivets laginndeling

I Norge veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere.

Minstelønn i EU og verden for øvrig

En bulgarer må jobbe en hel arbeidsdag for å tjene like mye som en luxemburger gjør på en minstelønn-time. Ulike lands satser for minstelønn illustrerer de store økonomiske forskjellene som fremdeles preger både Europa og verden for øvrig.

Manglende medbestemmelse på jobben: et demokratisk problem

Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.

Så mye har partssamarbeidet vært under press i EU-landene

Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.

Forandringens svøpe presser EUs fagbevegelse

Både indre og ytre forhold tvinger fram nye og innovative løsninger for fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i EU. Tyngst har press likevel vært på fagbevegelsen.

Stabil organisasjonsgrad i 2014, men litt færre tariffdekkede

Fafo har over lengre tid tallfestet det organiserte arbeidslivet fra år til år: Hvor mange arbeidstakere er med i arbeidstakerorganisasjoner – og hvor mange virksomheter er organisert i arbeidsgiverforeninger? Nå er tallene for 2014 klare.

Hvem er fagorganisert – i hvilke bransjer?

I offentlig sektor er fire av fem arbeidstakere organisert. I privat sektor er det bare 38 prosent som er fagorganisert. Arbeidstakere mellom 50 og 64 år har høyest organisasjonsgrad. Og kvinner er oftere organisert enn menn.

Organisasjonsgrad etter bedriftsstørrelse 2014

Oversikt over graden av organisering fordelt etter antall ansatte i privat og offentlig sektor.

EU: Arbeidslivets parter ribbet for makt

I bare fem av 28 medlemsland i EU har partene i arbeidslivet stor innflytelse på de nasjonale programmene som er en del av EUs 2020-program. I seks land betegnes innflytelsen fra partene betegnet som ikke-eksisterende, viser en ny rapport for Eurofound.

Flere artikler

Trykk for hele lista
Tariffavtaler: Fredsavtalene som aldri varer

Tariffavtaler bidrar til å skape perioder av ro i arbeidslivet. Når avtalene skal reforhandles kan imidlertid kampviljen blusse voldsomt opp på ny.

LOs lokalorganisasjoner: Tomme for fakler og boller?

Et sted for omkamp? Eller en helt nødvendig samlende organisasjon i nærmiljøet? Det er delte meninger om LOs lokalorganisasjoner. En ny undersøkelse fra Fafo viser at det store flertallet av fagforeningsledere støtter opp om at LO har et lokalapparat.

Kollektive forhandlinger svekket i EU

I løpet av femten år har kollektive forhandlinger mistet grep om lønnsutvikling i en rekke EU-land. – Mange mener vi nærmer oss en korsvei, skriver EUs eget forskningsbyrå.

Nyvekket debatt om partssamarbeid i EU

Såkalt «sosial dialog» er blitt satt på dagsordenen i EU-systemet. En rekke land er nå – på ulikt vis – i ferd med å gjennomføre reformer for å styrke partene i arbeidslivet.

Nordisk fagbevegelse mot tap av 1,3 millioner medlemmer
Den nordiske fagbevegelsen må rekruttere millioner av nye medlemmer dersom de skal snu fallet i arbeidstakernes organisasjonsgrad mot 2030.
Seks nøtter for Nordens fagbevegelse
Forskere avslutter treårig granskning av «den nordiske modellen» med å peke på en rekke trusler mot fagbevegelsens posisjon. Fingeren rettes likevel også mot noen gode råd for hvordan bøygene kan unngås.
Når forhandlingene om arbeidstida går i stå
Selv om det store flertallet av norske virksomheter lett kommer til enighet om fravik fra Arbeidsmiljølovens norm for arbeidstid, kan selvsagt konflikter oppstå på enkelte arbeidsplasser.
Ungdom får økt innflytelse i LO

LO er like store som alle andre organisasjonene til sammen i aldersgruppen unge under 30 år. Ungdommene opplever også økt innflytelse. Men et vellykket ungdomsarbeid krever kontinuerlig innsats. Dette kommer fram i en ny rapport som Fafo har laget på oppdrag fra LO.

Billig gult kaprer stadig flere dansker

I Danmark fortsetter de største fagforbundene å miste medlemmer til «gule» konkurrenter. Både streikevåpenet og tariffavtaler tappes dermed for kraft.

Bare 10 forbund uberørt de siste 55 årene

Drømmen om et nytt storforbund i LO brast i forrige uke. Og ofte er slike prosesser vanskelige. Men historien de siste 55 årene viser at forbundssammenslåinger nærmest har vært «normalen» i fagbevegelsen.

Tillitsvalgte på arbeidsplassen - den norske modellens hverdagshelter

Aktive klubber og kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassene er selve ryggraden i fagbevegelsen. Men fagforeningsarbeid konkurrerer med jobb, familie og fritidsinteresser og flertallet av de tillitsvalgte har en hverdag svært fjernt fra det profesjonelle apparatet i forbundene. En av de mest sentrale oppgavene for forbundene og LO er derfor å støtte opp om lokalt tillitsvalgte, slik at disse kan utøve sine verv på en best mulig måte.