Skip to main content

 

Temaside:

Arbeidsinnvandring

Siden 2004 har det vært en stor arbeidsinnvandring til Norge fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Mangel på arbeidskraft er en viktig motivasjon for at norske arbeidsgivere bruker utenlandsk arbeidskraft. Men arbeidsinnvandringen fra øst har også ført til en omfattende debatt om sosial dumping. Som regel brukes begrepet sosial dumping om utenlandske arbeidstakere med lav lønn og lange arbeidsdager – eller andre dårlige arbeidsvilkår.

Utvalgte artikler

Tall og fakta

I 2018 var rundt 185 000 personer fra EU 11 sysselsatt i Norge. Dette er personer fra de nyeste EU-landene Polen, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Romania og Kroatia.

Blant disse var 130 000 bosatt og 55 000 personer ikke bosatt.

Noen få land dominerer arbeidsinnvandringen:

  • Polen står for mer en halvparten av de sysselsatte fra Øst og sentral Europa.
  • 80 prosent av de sysselsatte kommer fra de tre landene Polen, Litauen og Romania
  • Innvandringen fra de resterende 8 landene er med andre ord ganske marginal.
 

Arbeidsinnvandring – alle våre artikler

1–10

Språk på arbeidsplassen – et undervurdert problem

Språkvansker har vært et sentralt tema i det norske arbeidsmarkedet de siste 15 årene. Tid og tiltak har hjulpet, men fremdeles utgjør språkproblemer en egen risiko – både for selve arbeidsplassen og arbeidsinnvandrerne selv.

Forvarsler om polsk retur

Usikkerhet borte og sterk vekst hjemme. Norges desidert største gruppe arbeidsinnvandrere det siste tiåret – polakkene – begynner å få mange grunner til ikke å dra til Norge for å jobbe.

Korona-krisa: Mister vi nå våre gode hjelpere – for godt?

De har tatt de tunge og ofte dårlige betalte jobbene som har holdt Norges hjul i sving de siste 15 årene. Hva gjør vi nå når grensene stenges for arbeidsinnvandrerne og deres arbeidskraft? Og må de igjen ta den største økonomiske støyten?

Arbeidsinnvandring i tall

Ved inngangen til 2019 var 130 000 østeuropeere i jobb i Norge. I 2003 var tallet 6 400. Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraft til Norge skyldes særlig utvidelsene av EUs frie indre arbeidsmarked. Siden 2011 har veksten gradvis dalt.

Nærmer oss 200 000 arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa

Brattere vekst igjen etter oljekrisas nedkjøling – særlig blant ikke-bosatte. Samtidig er nettoinnvandringen rekordlav blant eksempelvis polakker. Imens har nordmenn blitt mindre lystne på å skrinlegge EØS-avtalen.

Bedre bak rattet for rumenske og bulgarske lastebilsjåfører i Norge

Sjåførene langs norske rasteplasser har bedre lønn og mer ordnede forhold, målt mot en undersøkelse i Danmark i 2015. Dette kan skyldes et løft over tid, men også at de få sjåførene som kjører til «utkantlandet» Norge har mer ordnede forhold.

Kabotasje – hva er det? Tall og fakta om utenlandsk veitransport i Norge

Hva er «midlertidig»? Og skal utenlandske sjåfører kunne konkurrere også på innenlands transport? Kabotasje står i sentrum for en større debatt i Norge og EU.

Ganske like holdninger, men jobber farligere

Statistisk Sentralbyrå har gransket hvordan innvandrere fra 12 land gjør det på det norske arbeidsmarkedet. Forskjellene er gjerne større mellom de ulike landene enn målt mot befolkningen som helhet – med noen vektige unntak.

Tall: Innvandring til Norge 2006 og 2016

Store variasjoner, men klart sterkest vekst i innvandring fra Øst-Europa.

Norske fagbrev snakker nå fem språk

Et knippe polske og tyske fagbrev har kunnet oversettes til norsk i vel et år. Nå har også arbeidstakere fra de baltiske landene fått muligheten – og en rekke nye fagutdanninger blitt lagt til på lista.

11–20

Dumping ble ikke jumping – hva nå?

I 2006 trodde mange at sosial dumping og økonomisk kriminalitet kun var en kortvarig følge av arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. – Problemene har vist seg langt mer hardnakka enn som så. Sterkere lut må nok til, ifølge Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.

Når arbeidslivet blir kriminelt

Arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøsitet har vokst til en stor bekymring i Norge. Her er noen definisjoner.

Kommunene sliter med kontroll og oppfølging

Offentlige innkjøp er vanskelig. Ikke minst når det gjelder å sikre seg at leverandører og underleverandører følger lover og regler. Kommunene har satt arbeidslivskriminalitet på dagsordenen, men etterlyser tid, ressurser og kunnskap for å bedre kontrollvirksomheten.

Nesten all jobbvekst «nullet ut» av innvandringen
Formidabel vekst i antall jobber fra 2003 til i dag har gjort lite for å heve sysselsettingen blant norskfødte, ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad. Lavlønnspresset har tvert imot skjøvet mange ut av enkelte bransjer – eller helt ut av arbeidsmarkedet.
Færre polske og litauiske arbeidsinnvandrere i Norge

Flere drar enn ankommer – for første gang siden 2003. Men antallet arbeidsinnvandrere fra de ferskeste EU-landene vokser.

Bedre vilkår for ansatte som jobber utenlands?

Europakommisjonen har kommet med et forslag til revidering av utstasjoneringsdirektivet. De viktigste endringene dreier seg om lønn, leverandørkjeder, bemanningsforetak og langvarig utstasjonering.

Hva skjer når kompetansen er ukjent?

Hva kan egentlig en sykepleier fra Syria, og hva tilsvarer en mastergrad fra Aleppo i norske studiepoeng? En syrisk lege risikerer å bruke like lang tid på godkjenning, som norske medisinstudenter bruker på utdanningen.

Blir det lettere å kontrollere utenlandske virksomheter?

Nye regler for å kontrollere utenlandske bedrifter er på vei. Blir det for eksempel lettere å be om lønnsslipper og dokumentasjon på arbeidstid? Til sommeren skal det såkalte håndhevingsdirektivet gjennomføres i Norge. Forslagene er sendt på høring.

Allmenngjøring bremser negative virkninger

Arbeidsinnvandringen har ført til lavere lønnsvekst, lavere produktivitet og økte lønnsforskjeller i deler av norsk arbeidsliv. Allmenngjøring av tariffavtaler har til en viss grad bremset de negative virkningene, viser en ny rapport fra Senter for lønnsdannelse.

Flere artikler

Trykk for hele lista
Praktisk fagforeningssamarbeid over landegrenser

Er det mulig å få til et konkret fagforeningssamarbeid på tvers av landegrenser? Bygningsarbeidere i Norge og Latvia har testet dette. Slikt samarbeid etterlyses ofte i et stadig mer internasjonalisert arbeidsmarked, men det finnes få praktiske eksempler.

Gjør arbeidsinnvandring oss mindre produktive?

Fafo-forsker kan peke på både god og dårlig påvirkning på den norske produktiviteten. Et todelt arbeidsliv er imidlertid en større bekymring, mener han.

Arbeidsinnvandring har ikke endret vilkår for læring i bygg og anlegg

Arbeidsinnvandring, kombinert med høy grad av innleid arbeidskraft, har ikke påvirket lærevilkårene for de fast ansatte i bygg og anlegg. Dette strider mot forventningene.

Fortsatt store utfordringer med utenlandsk arbeidskraft

Det er omfattende bruk av innleid arbeidskraft på verftene og i petroleumssektoren. En ny forskningsrapport viser at disse arbeidstakerne nå blir bedre ivaretatt på HMS-området enn tidligere. Men det er fremdeles store utfordringer ved bruk av utenlandsk, innleid arbeidskraft.

Nordiske skiller i innvandringen
Både omfanget av innvandring og holdninger til innvandrere spriker mellom de nordiske landene. Likevel er mange av landenes politiske suksesser og utfordringer de samme.dede
Allmenngjøring i fiskeindustrien
Det er vedtatt allmenngjøring i fiskeindustrien. Allmenngjøringen trer i kraft fra 1. februar 2015. Fiskeindustrien har gjennom mange år hatt stor arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. LO og NNN har i økende grad opplevd negativ forskjellsbehandling av utenlandske arbeidstakere.
Spakere vilje til å satse på ansattes kompetanse?

Billig arbeidskraft kan svekke ønsket om å satse på kompetanse overfor de ansatte. Byggfagenes skrumpende inntak av lærlinger kan være et symptom på en slik utvikling, ifølge Fafo-forsker.

Hvordan kan vi stoppe arbeidslivets syndere?

Kriminalitet i arbeidslivet skaper hodebry for norske myndigheter og seriøse bransjeaktører. Enkelte mottiltak har derfor bred støtte.

Tøffe tak innen renhold og transport

Hvordan kan ryddige bedrifter sikre konkurranseevne i kamp mot de useriøse?

Da øst møtte nord
1. mai 2004 er en merkedato for det norske arbeidslivet. Hva så man for seg i 2004 – og hva vet man nå?
EU: Rykkvis mot frie veier

Historisk sett har de innenlandske transportmarkedene vært strengt regulert i Europa. EU har da også foretatt en skrittvis liberalisering på dette området.

Hard kamp om klodens glupe hoder
Norge har mange gode kort på hånden i den globale kampen om ingeniører og IT-spesialisters gunst. Enkelte pletter får imidlertid mange av dem til å miste interessen.
Dagpenger – skiftende NAV-praksis overfor vikarbyrå-ansatte

Vikarer med kontrakter uten garantilønn var den største gruppen blant østeuropeiske dagpenger-mottakere i 2009. NAV har hatt noe vekslende syn på om vikarbyrå-ansatte har rett til dagpenger.

Frustrasjon på hver side av NAV-skranken

Arbeidsinnvandreres møte med NAV forsures av uklart regelverk og harde skanser.

Sårbar jobbjakt fra sør
Fremdeles utgjør de en liten gruppe. Like fullt har antallet søreuropeiske arbeidsinnvandrere til Norge økt kraftig de siste årene. For mange blir møtet ublidt.
Er festen over?

KRONIKK: Ledigheten blant arbeidsinnvandrere har lenge ligget langt over snittet. Nå vokser bekymringen for at fri flyt av billig arbeidskraft skal utvikle seg til et nasjonalt fattigdoms- og velferdsproblem, ifølge fersk Fafo-rapport.

Sommer og sesongarbeid

Sommer betyr også sesongarbeid i landbruket. Arbeidsinnvandrerne utfører stadig mer arbeid på norske gårdsbruk. Rundt 17 prosent av landbrukerne benytter innleid, utenlandsk arbeidskraft, ifølge en rapport fra Bygdeforskning. For å sikre arbeidsinnvandrernes lønns- og arbeidsvilkår ble det innført en allmenngjort tariffavtale i 2010.

Ny tiltaksplan mot sosial dumping
Regjeringen har nå lagt fram en ny tiltakspakke mot sosial dumping. Det skjedde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013. En mer velfungerende allmenngjøringsordning er ett av tiltakene. I tillegg skal det rettes oppmerksomhet mot enkelte bransjer, som skipsfart, renhold, veitransport, uteliv og luftfart. De to forrige handlingsplanene mot sosial dumping er blitt evaluert av Fafo.
Høy arbeidsinnvandring og mange dødsulykker
Drøyt 40.000 EØS-borgere har registert seg og nesten 10.000 arbeidstakere utenfor EØS fikk arbeidstillatelse i Norge i fjor, melder Utlendingsdirektoratet (UDI). Ferske tall fra Arbeidstilsynet viser at hver femte arbeidstaker som døde på jobb i 2012 var utenlandsk.
Polsk bølge sluses mot smulere farvann
En ny doktoravhandling har dykket ned i de polske arbeidstakernes arbeidshverdag i Norge. Et økende antall er nå i ferd med å forsere den kronglete og usikre veien til et mer stabilt liv i landet.
Fortsatt store HMS-problemer
Språk og manglende kunnskap om HMS-regler er fremdeles et stort problem for østeuropeiske arbeidstakere i bygg og anlegg. En ny Fafo-rapport viser at situasjonen på mange områder er uforandret, tross stor oppmerksomhet og mange tiltak.
Sosial jumping eller sosial dumping?
Dette har vært spørsmålet i en av sommerens avisdebatter. Arbeidsinnvandrere gjør et kjempehopp i inntekt bare ved å komme hit, og den gode lønnsutviklingen fortsetter ettersom botiden i Norge øker, mener Mathilde Fasting i Civita. Forskere fra Fafo og Frisch-senteret mener at dette er en skjønnmaling av situasjonen.
Bolig er en utfordring for mange arbeidsinnvandrere
Arbeidsinnvandrere kan bidra til et enda sterkere press på leiemarkedet. I byene er dette ekstra utfordrende, siden det allerede er stor etterspørsel og høye priser på utleieboliger. I andre deler av landet har arbeidsinnvandringen skapt nytt liv og nye markeder for bolig.
Norsk arbeidsliv i EØS: Spådommer gjort til skamme

Et kjernetema i 90-årenes strid om norsk EU-tilknytning var hvordan den norske arbeidslivsmodellen ville klare seg i det indre markedet. I følge Europautredningen er både ja- og nei-sidens dystre spådommer om virkningene av å stå utenfor/innenfor EU og EØS gjort til skamme.

Hvordan påvirker EØS norsk arbeidsliv?

Norge er omfattet av det aller meste av EUs regler på arbeidslivsområdet. Årsaken er EØS-avtalen, som kobler oss til EUs indre marked. Etter 18 år med EØS har likevel det norske arbeidslivssystemet i all hovedsak bestått

Mange norske bedrifter bruker østeuropeisk arbeidskraft
Fafo har siden 2006 gjennomført flere undersøkelser blant bedrifter i noen utvalgte bransjer (bygg og anlegg, industri og hotell og restaurant) for å få et bilde av hvor mange bedrifter som bruker østeuropeisk arbeidskraft.
Hva kjennetegner sosial dumping?
Lav lønn, lange arbeidsdager, dårlige HMS-standarder og kummerlige boligforhold er sentrale kjennetegn på sosial dumping.
Stor arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

EU-utvidelsen 1. mai 2004 har skapt en ny bølge av arbeidsinnvandring til Norge. Det er spesielt fra Polen og de baltiske landene (Litauen, Latvia og Estland) at det har kommet mange arbeidsinnvandrere. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med i EU.

Eksterne ressurser