Skip to main content

 

Tall og fakta om

Økonomiske kriser

Den kraftige globaliseringen har medført at økonomiske kriser både oppstår og sprer seg raskere. Noen får store konsekvenser, både internasjonalt og i de enkelte land.

Årsakene til slike kriser er gjerne sammensatte. De utløsende årsakene kan enten i seg selv være økonomiske – som dot-com-bobla og finanskrisa – eller skyldes helt andre forhold – som covid-19-pandemien.

De økonomiske konsekvensene av kriser begrenser seg ikke til finansmarkedene, men kan få store sosiale implikasjoner i befolkningen for øvrig. Stikkord er konkurser, økt arbeidsledighet og permitteringer, forstyrrelser i handel, næringer og verdikjeder, inflasjon og økte priser, tapte investeringer og sparebeløp, samt underskudd i statskassene.

I nyere tid rammet særlig finanskrisa (fra 2007) mange lands nasjonale økonomier og arbeidsmarkeder hardt – den største nedgangen i verdensøkonomien siden den store depresjonen på 1930-tallet.

I kjølvannet har flere alvorlige overnasjonale økonomiske kriser fulgt: den såkalte eurokrisa (fra 2009), koronakrisa (fra 2020) og følgene av Russlands angrep på Ukraina (fra 2022).

I bakgrunnen lurer også klimakrisa, som over tid ventes å få ekstreme globale konsekvenser, også økonomisk.

 
 

Alle våre artikler om temaet

1–10

11–20

1–10

11–20