Økonomiske kriser
Den kraftige globaliseringen har medført at økonomiske kriser både oppstår og sprer seg raskere. Noen får store konsekvenser, både internasjonalt og i de enkelte land.
Årsakene til slike kriser er gjerne sammensatte. De utløsende årsakene kan enten i seg selv være økonomiske – som dot-com-bobla og finanskrisa – eller skyldes helt andre forhold – som covid-19-pandemien.
De økonomiske konsekvensene av kriser begrenser seg ikke til finansmarkedene, men kan få store sosiale implikasjoner i befolkningen for øvrig. Stikkord er konkurser, økt arbeidsledighet og permitteringer, forstyrrelser i handel, næringer og verdikjeder, inflasjon og økte priser, tapte investeringer og sparebeløp, samt underskudd i statskassene.
I nyere tid rammet særlig finanskrisa (fra 2007) mange lands nasjonale økonomier og arbeidsmarkeder hardt – den største nedgangen i verdensøkonomien siden den store depresjonen på 1930-tallet.
I kjølvannet har flere alvorlige overnasjonale økonomiske kriser fulgt: den såkalte eurokrisa (fra 2009), koronakrisa (fra 2020) og følgene av Russlands angrep på Ukraina (fra 2022).
I bakgrunnen lurer også klimakrisa, som over tid ventes å få ekstreme globale konsekvenser, også økonomisk.
Alle våre artikler om temaet
1–10
De nordiske landene har kommet seg velberget gjennom kriser tidligere. Årsaken man gjerne viser til er at den nordiske modellen gir oss virkemidler til å takle hendelser som økonomiske nedgangstider. Kornonakrisa rammer imidlertid Norden hardt. Følgene for arbeidsliv og partssamarbeid – og dermed hele samfunnsmodellen vår – er derfor et åpent spørsmål.
Vi seilte ganske smertefritt gjennom finanskrisa i 2008. I denne krisa vil vi ikke slippe så lett unna, sier Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
De har tatt de tunge og ofte dårlige betalte jobbene som har holdt Norges hjul i sving de siste 15 årene. Hva gjør vi nå når grensene stenges for arbeidsinnvandrerne og deres arbeidskraft? Og må de igjen ta den største økonomiske støyten?
Etter en lang og hard motbakke, har antallet jobber i EU-landene nådd samme nivå som før 2008-krisa. Men de nye jobbene kan peke mot økende ulikhet.
Kypros, Spania, Danmark og Sverige hadde størst vekst i ulikhet, målt etter husholdningers inntekt. Polen soleklart best i utjevning-klassa.
De fleste europeiske ungdommer mellom 15 og 19 år går på skole. Noen kombinerer utdanning og arbeid. En relativt liten andel – 6,3 prosent i 2015 – er verken i arbeid eller under utdanning eller opplæring (NEET-gruppen). Men ser vi på de som er mellom 20 og 34 år er det 17,6 millioner som befinner seg i denne gruppen.
Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.
Igjen stiger antallet permitterte. Under finanskrisa var ordningene som styrer dette viktig både for sysselsetting og lands konkurransekraft, ifølge doktorgrad.
Det europeiske arbeidsmarkedet anno 2014 tilbyr både kimer til håp og vedvarende hodepine, oppsummerer Eurofound.
Finanskrisa og påfølgende gjeldskriser førte til høy arbeidsledighet i en rekke land i Europa. Over 5 millioner ungdommer er rammet. Et viktig virkemiddel er EUs ungdomsgaranti, med pilotprosjekter i flere land. Foreløpige resultater viser at mange ungdommer er blitt aktivert for første gang siden de avsluttet skolen.
11–20
Den økonomiske krisen og økningen i offentlig gjeld i har forverret arbeidsforholdene for ansatte i sentraladministrasjonen i mange europeiske land. Redusert sysselsetting og lønnsfrys er noen av tiltakene. Men krav om større effektivitet har vært en gjennomgangsmelodi for offentlig forvaltning i flere tiår.
Dramatisk økning i arbeidsledighet og innstramming i arbeidsvilkårene er resultater av den økonomiske krisa i Europa. 4,3 millioner jobber forsvant i perioden fra 2008 til 2011. Mange har også opplevd at lønna fryses.
Den høye arbeidsledigheten blant ungdom har fortsatt å øke i Hellas og Spania. I Hellas nådde ledighetsraten 62,9 prosent og i Spania økte til 56,1 prosent, viser tall for vår og sommer 2013. Kroatia, som ble medlem av EU fra 1. juli 2013, hadde en ungdomsledighet på 55,4 prosent i andre kvartal i år
Ledigheten blant Europas unge steg til rundt 23 prosent høsten 2012.