Skip to main content

>

Internasjonalt

>

Ny frihandelsavtale mellom EU og USA:

TTIP: Grunn til bekymring for arbeidstakernes rettigheter?

EU og USA startet i 2013 forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP). Den europeiske fagbevegelsen er splittet i synet på om avtalen vil være til fordel eller ulempe for det europeiske arbeidsmarkedet.

Magnus Mülbradt

  • 05. september 2014
  • Eldre artikkel

Magnus Mülbradt

05. september 2014

Eldre artikkel

Noen mener at avtalen vil åpne for vekst i sysselsettingen. Motstanderne er bekymret for at avtalen kan bli et redskap for store virksomheter til å presse frem lovendringer med negative virkninger for arbeidstakerrettighetene, via såkalte «Investor-State Dispute Settlements».

Hva er TTIP?

TTIP, som fortsatt er i forhandlingsstadiet, er en handelsavtale som blir forhandlet mellom EU-kommisjonen (på vegne av EUs medlemsland) og US Trade Representative (USTR). Formålet er å fjerne mange av de eksisterende handelsbarrierene for å gjøre det lettere å kjøpe og selge varer og tjenester mellom det europeiske og amerikanske markedet. De tre viktigste punktene av denne avtalen inkluderer:

  1. Avskaffelse av toll
  2. Forbedret samarbeid mellom landene, for å rydde unna unødvendige reguleringsmekanismer, og
  3. et forbedret samarbeid om internasjonale standarder og godkjenningsprosedyrer på varer og tjenester, spesielt på områdene sikkerhet og miljø.
I tillegg sikter avtalen på å lette investeringer mellom landene, samt å åpne opp for gjensidig tilgang til markedet for offentlige anskaffelser mellom landene. Les mer om TTIP hos EU-kommisjonen

Bekymret for minstelønn

En omdiskutert del av TTIP-avtalen er inkluderingen av «Investor-State Dispute Settlements» (ISDS). ISDS skapte bekymringer i fagbevegelsen da den franske Veolia-gruppen gikk til sak mot den egyptiske regjeringen for å ha innført minstelønn i etterkant av den arabiske våren.

ISDS er et rettslig verktøy som skal beskytte utenlandske investorers interesser og investeringer ved å la dem å gå til sak mot nasjonale myndigheter hvis de bryter forpliktelsene og bestemmelsene i en handelsavtale.

Disse sakene blir avgjort i en internasjonal domstol, uavhengig av det nasjonale rettsapparatet. Virksomheter kan klage hvis de føler at nasjonale bestemmelser fører til lavere profitt enn forventet.

Dette betyr at stater, gjennom handelsavtaler, forplikter seg til lover og reguleringer som kan gå imot allmenn interesse, under trussel av søksmål. Eksempelvis at innføring av lovfestet minstelønn, eller andre lover ikke var implementert før en handelsavtale ble signert, kan bli avslått til fordel for de finansielle interessene til utenlandske virksomheter.

Hva kan gjøres?

I forhandlingsrundene har europeiske stater foreslått ulike virkemidler mot denne type konsekvenser. For eksempel har AFL-CIO, som er USAs største faglige sammenslutning på arbeidstakersida, argumentert for at TTIP burde brukes for å få USA til å forplikte seg til ILO-konvensjoner og heve det amerikanske regelverket for arbeiderbeskyttelse og medbestemmelsesrettigheter til et europeisk nivå.

Dette kan ha betydelige konsekvenser for «Right-to-work»-lovene i mange amerikanske stater, som per i dag begrenser fagforeningers evne til å utøve medbestemmelsesrett og som har gjort det vanskelig å rekruttere nye medlemmer.

Ulike meninger i fagbevegelsen

Europa-kommisjonen har opprettet en rådgivningsgruppe som består av representanter fra forbrukerinteressegrupper og fagbevegelsen. I denne gruppen er blant annet European Trade Union Confederation (ETUC), - på norsk den europeiske faglige samorganisasjonen - som representerer omlag 60 millioner medlemmer, involvert.

I en felles erklæring fra ETUC og AFL-CIO, heter det at TTIP-avtalen må prioritere allmenn interesse over private interesser. Det heter også at avtalen må forhindre en svekkelse av arbeidsforhold, både i EU-landene og i USA.

En av de mest prominente motstanderne mot avtalen er det tyske fagforbundet IG Metall, som representerer 2,4 millioner arbeidere. Lederen Detlef Wetzel, har bedt om umiddelbar stans i forhandlingene.

På den andre siden har landsorganisasjonene i både Sverige og Danmark stilt seg positive til avtalen. Svensk LO går imot inkluderingen av ISDS i avtalen, men peker på at økt handel mellom EU og USA kan ha positive effekter på den svenske økonomien og den nasjonale sysselsettingen. Dansk LO vektlegger også de positive virkningene avtalen kan ha for sysselsettingen.

Diskusjonen i Norge

Tross heftige diskusjoner i den europeiske fagbevegelsen, inkludert Sverige og Danmark, har det vært ganske stille fra de norske partene.

Dette kan begrunnes med at EFTA-landene ikke deltar i forhandlingene, og heller ikke blir direkte bundet av avtalen. Det er også høy usikkerhet om hvordan den endelige avtalen kommer til å se ut, om den kommer til å innebære en sterkere maktposisjon for næringsinteresser vis-a-vis nasjonalstater, og om en tettere integrering mellom det europeiske og amerikanske markedet vil forandre konkurranseforutsetningene til norske eksportorienterte virksomheter.