Skip to main content

 

Temaside:

Tariffpolitikk og partssamarbeid

I Norge er samarbeidet mellom organisasjoner som representerer enten arbeidstakerne og arbeidsgiverne omfattende. Samtidig vil de ofte være i konflikt, med motstridende interesser.

Tariffavtaler bidrar til å skape perioder av ro i arbeidslivet. Når avtalene skal reforhandles kan imidlertid kampviljen blusse voldsomt opp.

 

Tall og fakta

  • En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon
  • Tariffavtalen gjelder for et begrenset tidsrom, vanligvis to år
  • Som oftest vil bedrifter være bundet av en landsdekkende tariffavtale som gjelder for en bransje eller arbeidstakergruppe, men det finnes også avtaler for enkeltbedrifter.
  • En bedrift som har inngått en tariffavtale er pliktig til å praktisere tariffavtalens bestemmelser, også overfor arbeidstakere som ikke er organiserte.
  • Alle ansatte i offentlig sektor er dekket av tariffavtale. I privat sektor gjelder det for omlag halvparten av lønnstakerne.
  • Sett under ett er om lag 70 prosent av arbeidstakerne dekket av en tariffavtale.
 

Tariffpolitikk – alle våre artikler

1–10

Hvordan styrke den nordiske – og særlig den norske – arbeidslivsmodellen?

Høy tariffavtaledekning, sterke organisasjoner og bredt partssamarbeid har vært hjørnesteiner i den nordiske arbeidslivsmodellen. Denne arbeidslivsmodellen fremheves ofte som et fortrinn for de nordiske økonomiene. Likevel er det store forskjeller i landenes avtaledekning og andelen arbeidstakere uten tariffavtale øker i de fleste bransjer.

Europeisk rapport: Hvorfor blir det streik?

I årets lønnsoppgjør er det uenighet om størrelsen på lønnstilleggene som så langt har sett ut til å skape de største problemene i forhandlingene. Lønn er også det vanligste temaet i europeiske arbeidskonflikter. Samtidig er politiske streiker og konflikter knyttet til beslutninger og omstillinger på arbeidsplassen mye mer utbredt enn i Norge.

Hvorfor markerer vi 1. mai?

 Det startet med 8-timersdagen. Siden har arbeidere hver 1. mai båret stadig nye paroler med politiske krav gjennom gatene – med noen få særegne unntak. Her streker vi opp historien om den internasjonale arbeiderdagen.

Hvordan fungerer uravstemninger?

Uravstemning har vært tema i flere lønnsoppgjør høsten 2020. Her går vi gjennom hvordan ordningen fungerer og benyttes.

Host og hark i våre nordiske samfunn

De nordiske landene har kommet seg velberget gjennom kriser tidligere. Årsaken man gjerne viser til er at den nordiske modellen gir oss virkemidler til å takle hendelser som økonomiske nedgangstider. Kornonakrisa rammer imidlertid Norden hardt. Følgene for arbeidsliv og partssamarbeid – og dermed hele samfunnsmodellen vår – er derfor et åpent spørsmål.

Arbeidslivets laginndeling

I Norge veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere.

Minstelønn i EU og verden for øvrig

En bulgarer må jobbe en hel arbeidsdag for å tjene like mye som en luxemburger gjør på en minstelønn-time. Ulike lands satser for minstelønn illustrerer de store økonomiske forskjellene som fremdeles preger både Europa og verden for øvrig.

Tariffavtale? Da vil du ofte ha en bedre ordning for sykefraværet ditt

Mange tariffavtaler gir arbeidstakerne bedre rettigheter for sykelønn og sykefravær enn lovens utgangspunkt. Se en oversikt over mange av disse avtalene her.

Da tariffavtalen kom til landet
Hvordan oppsto fagbevegelsen i Norge? Og hvilke konflikter bidro til å forme samarbeidet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne – og ikke minst tariffavtalen? Historiker og Fafo-forsker Åsmund Arup Seip har skrevet om den urolige tilblivelsen av Norges organiserte arbeidsliv.
Tillitsvalgt-året 2019: Lite tid til verving

Henvendelser fra medlemmer og møter med arbeidsgiver er naturlig nok svært viktige oppgaver for tillitsvalgte. Det blir derfor mindre tid til å verve nye medlemmer, ifølge tall fra LOs tillitsvalgtpanel.

11–20

Feriepenger – hva har du rett på?

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett på ferie, og regulerer også retten til feriepenger. Om du har rett på feriepenger avhenger av hva du gjorde året før.

Samordnet eller forbundsvist tariffoppgjør – hva er forskjellen?
I privat sektor kan partene velge å sende store eller vanskelige tema helt til topps. I offentlig sektor har man derimot ingen vane for å sende forhandlingene nedover.
Mer i lønn etter noen «magre år»?
Store forventninger til at lønnsoppgjøret 2018 skal gi et ekstra løft. Den hardeste dragkampen kan likevel stå om pensjon.
Sju streiker i 2016

Tariffoppgjøret i år endte med sju streiker. I flere av disse arbeidskonfliktene var to eller flere forbund i streik over den samme eller parallelle avtaler.

Hva skjedde i lønnsoppgjøret 2017?

Bakteppet for fjorårets mellomoppgjør var at mange hadde fått en reallønnsnedgang i 2016 fordi prisene steg raskere enn lønningene. Likevel manet både NHO og LO til moderasjon. Norsk Sykepleierforbund gjennomførte sin lengste streik i historien for å beholde tariffrettigheter for de ansatte i Kreftforeningen.

Ny hovedavtale mellom LO og NHO på plass

En ny Hovedavtale mellom LO og NHO er ferdig forhandlet. Denne avtalen er med på å sørge for kjørereglene i arbeidslivet, og revideres hvert fjerde år. Her er mer om avtalen og dens bakgrunn.

Lønn og lønnsutvikling i Norge

Tall og fakta om lønningspostene våre – og hvordan disse har endret seg gjennom tidene.

Frontfaget: Tvangstrøye eller gyllen rettesnor?

Både Norge, Sverige og Danmark lar industrien sette rammen for alle andre lønnsforhandlingene i arbeidslivet. Tross motstand og reformer har disse modellene stått støtt.

Hva var bakgrunnen for lønnsoppgjøret 2016?

Lønnsoppgjøret bød på flere overraskelser. Innen midten av november var det gjennomført sju streiker. Pensjon og lokal lønnsdannelse var blant oppgjørets viktige temaer. Her får du litt bakgrunn for oppgjøret.

Nulloppgjør og «revolusjon» i staten

Sju streiker og strid om lokale forhandlinger og pensjon. Dette var noen av ingrediensene i årets lønnsoppgjør. Hovedoppgjøret for 2016 bød på flere overraskelser. Ikke minst gjaldt det «revolusjonen» i staten, som endte opp med en splittelse av hovedtariffavtalen. Fafo-forsker Åsmund Arup Seip oppsummerer her tariffåret 2016.

Flere artikler

Trykk for hele lista
De lavest lønte sakker akterut

Fra 2000 til 2015 har lønnsforskjellene i Norge økt kraftigere enn i mange andre land. Særlig har de til enhver tid 10 prosent lavest lønnede hatt lavere lønnsvekst enn resten av arbeidstakerne i privat sektor.

Staten stoppet legestreiken: 7 spørsmål til forskeren
Det ble en av de lengste streikene i helsesektoren – og dét uten bruk av dispensasjoner. Typisk nok måtte likevel staten bruke tvang – som så ofte skjer med streiker i helsesektoren.
Fransk iver kan bestemme din minstelønn

Det franske systemet for minstelønn står fjernt fra den nordiske modellen. Like fullt er Frankrike en av de sterkeste pådriverne for å innføre en lovpålagt minstelønn i hele EU – og dermed i Norge. Motstandere frykter for svekkelse av tariffavtalt minstelønn.

Så mye har partssamarbeidet vært under press i EU-landene

Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.

Forandringens svøpe presser EUs fagbevegelse

Både indre og ytre forhold tvinger fram nye og innovative løsninger for fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i EU. Tyngst har press likevel vært på fagbevegelsen.

Ord og uttrykk i tariffoppgjøret
Tariffavtale, ansiennitet, glidning, fellesoppgjør? Her finner du forklaringer på de mest vanlige uttrykkene brukt i det organiserte arbeidslivet.
Sentrale og lokale lønnsforhandlinger

I norsk arbeidsliv forhandles det vanligvis både på sentralt og lokalt nivå. Men det finnes tariffavtaler som ikke har lokale forhandlinger. Og det er tariffavtaler som kun har lokal lønnsdannelse, det vil si kun lokale lønnsforhandlinger eller individuell lønn. Det sistnevnte er vanlig blant funksjonærer i privat sektor.

Tariffavtalene oftest diktert innen helse og olje

Mer enn halvparten av all tvungen voldgift fra 1990 til 2012 skjedde innenfor de to sektorene. Enkelte fagforeninger har oftere enn andre måttet bøye seg for statens diktat.

Hva er streik, lockout og lønnsnemnd?

Hva skjer når fagbevegelse og arbeidsgivere ikke blir enige om nye lønns- og arbeidsbetingelser?

EU: Arbeidslivets parter ribbet for makt

I bare fem av 28 medlemsland i EU har partene i arbeidslivet stor innflytelse på de nasjonale programmene som er en del av EUs 2020-program. I seks land betegnes innflytelsen fra partene betegnet som ikke-eksisterende, viser en ny rapport for Eurofound.

Frontfagsmodellen har bragt oss langt – sakker den nå av?

Takket være en særnordisk oppskrift har den norske lønnsutviklingen blitt holdt i tømme – mens kjøpekraft har økt og ledigheten holdt seg nede. Usårbar er modellen imidlertid ikke, framholder professor Ragnar Nymoen.

Hva skiller de ulike formene for tariffoppgjør?

Forbundsvise oppgjør? Samordnet oppgjør – eller kombinert? Her kan du lese om hvilke ulike måter tariffoppgjørene kan gjennomføres.

Tariffavtaler: Fredsavtalene som aldri varer

Tariffavtaler bidrar til å skape perioder av ro i arbeidslivet. Når avtalene skal reforhandles kan imidlertid kampviljen blusse voldsomt opp på ny.

Tariffoppgjøret 2015: Lønnsoppgjør i nedgangstid

Strid om pensjon i kultursektoren og streik i luftfarten var to av de mest dramatiske hendelsene i fjorårets lønnsoppgjør. Ellers var oppgjøret i 2015 et mellomoppgjør preget av oljeprisfall og ventende arbeidsledighet. Nedturen i den norske økonomien startet for alvor for et drøyt år siden.

Riksmekleren 100 år: Hvor langt skal staten gå for å hindre streiker?

Det var sterke klassemotsetninger og hete diskusjoner som til slutt førte til opprettelsen av en offentlig meklingsinstitusjon i 1915 – i dag kjent som Riksmekleren. Streik og lockout ble for 100 år siden oppfattet som en trussel mot samfunnsordenen og staten ønsket å legge til rette for at partene skulle komme til enighet uten arbeidskamp.

Arbeidsretten: 100 år for arbeidsfred

Hva skjer når man er uenige om forståelsen av en tariffavtale? Jo, da er det Arbeidsretten som rydder opp. I år feirer Arbeidsretten 100 år. Den ble etablert for å dømme i tvister mellom partene i arbeidslivet.

Hvordan sikre tariffavtalene en lysende framtid?

Presset mot de norske tariff-systemet kommer fra flere hold. Men mulige mottrekk finnes, forteller Fafo-forsker.

Framtidas tariffavtaler: Hva mener Spekter?

En vrimmel av fagforeninger og konservative avtale-forhold kan gjøre forhandlingene om tariffavtalene unødvendig kronglete og vanskelig, mener prosjektdirektør Lars Haukaas i Spekter.

Framtidas tariffavtaler: Hva mener LO?

Tariffavtaler er et forsvar for verdige og ærlige forhold i arbeidsmarkedet, vektlegger LO-nestleder Tor-Arne Solbakken. At arbeidstid vil forbli den sentrale måleenheten for lønn er imidlertid noe enkelte bransjer vil kunne bevege seg bort fra, tror han.

Framtidas tariffavtaler: Hva mener NHO?

Tariffavtaler kan fort framstå som dyre for bedriftene, advarer arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard i NHO. Han ser behov for mindre politiserte og mer desentraliserte tariff-forhandlinger.

Hvordan finne «din» minstelønn – i kroner og øre

Mange søker uten hell etter svar på hvilken minstelønn man har rett på. Dette er ikke alltid så enkelt å finne, men her er en oppskrift.

Svekket tariff-vekst i 8 av 14 EU-land

Men kun i Finland ble oppjusteringen av tarifflønn forbigått av prisstigningen i 2014.

Hva kan man lære av «brannen i lærernes leir»?

I 2014 antok en gnist og skapte splittelse mellom ledelse og lærerne i Utdanningsforbundet. En Fafo-rapport har sett på hvilke lærdommer man kan trekke fra stridighetene.

Kollektive forhandlinger svekket i EU

I løpet av femten år har kollektive forhandlinger mistet grep om lønnsutvikling i en rekke EU-land. – Mange mener vi nærmer oss en korsvei, skriver EUs eget forskningsbyrå.

Mer varsom bruk av «tvangslønn»

Norge har fått kritikk for utidig bruk av tvungen lønnsnemnd. Staten har nå blitt langt mer forsiktig med å tvinge partene til å legge ned streik- og lockoutvåpnene.

Permittering i krisetid reddet jobber

Igjen stiger antallet permitterte. Under finanskrisa var ordningene som styrer dette viktig både for sysselsetting og lands konkurransekraft, ifølge doktorgrad.

Nytt forsøk på å gjøre det lettere å ansette og avskjedige i staten

Regjeringen har på ny rettet et kritisk blikk mot tjenestemannsloven. Statsansatte kan ende opp med å miste en rekke særegne rettigheter og unntak.

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015

Fra 1. juli trådte endringene i arbeidsmiljøloven i kraft. Det dreier seg om adgangen til midlertidige ansettelser, arbeidstid, aldersgrenser, straff og kollektiv søksmålsrett.

Tariff-lønn hindrer jojo-effekt

Lønn fastsatt av kollektive forhandlinger fungerer som en forsikring for arbeidstakere i urolige tider, ifølge en rapport fra EU-organet Eurofound.

Bakgrunn for lønnsoppgjøret 2015

Årets lønnsoppgjør startet 16. mars og er et såkalt mellomoppgjør. Det vil si at det kommer midtveis i en toårig avtaleperiode. I slike mellomoppgjør forhandles det bare om lønn. Lavere vekst i økonomien og en forventning om høyere arbeidsledighet danner bakteppet for årets oppgjør.

Nyvekket debatt om partssamarbeid i EU

Såkalt «sosial dialog» er blitt satt på dagsordenen i EU-systemet. En rekke land er nå – på ulikt vis – i ferd med å gjennomføre reformer for å styrke partene i arbeidslivet.

Politisk streik, sympatisører, storstreik og streikebryteri

Arbeidskamp som streik og lockout kommer i mange former. Her forklares noen av de mindre vanlige fenomenene.

Tariffoppgjøret 2014: Læreropprør og historisk LO-streik

Læreropprør og en historisk streik blant LO-ansatte er noen av overskriftene fra tariffoppgjøret i 2014. Spørsmålet om avtalefestet pensjon skal utredes. På det økonomiske området viste partene en sjelden disiplin i begrensningens kunst. Alle de store tariffområdene har endt opp rundt 3,3 prosent.

Bakgrunn for lønnsoppgjøret 2014

Høsten 2013 fikk Norge en ny borgerlig regjering, og mange så nok med spenning på om dette kom til å føre til endringer i norsk arbeidsliv. NHO presenterte i desember 2013 sin ønskeliste: et moderat lønnsoppgjør der «oppgjørene i offentlig sektor følger frontfaget». Pensjonsreform i offentlig sektor sto også på den ønskelisten.

Seks nøtter for Nordens fagbevegelse
Forskere avslutter treårig granskning av «den nordiske modellen» med å peke på en rekke trusler mot fagbevegelsens posisjon. Fingeren rettes likevel også mot noen gode råd for hvordan bøygene kan unngås.
Nordisk fagbevegelse mot tap av 1,3 millioner medlemmer
Den nordiske fagbevegelsen må rekruttere millioner av nye medlemmer dersom de skal snu fallet i arbeidstakernes organisasjonsgrad mot 2030.
Antall tapte arbeidsdager i konflikt, 1990–2013

I 1998 var det 36 arbeidskonflikter i Norge. I 2005 var det to. Dette viser hvor stor variasjon det kan være fra år til år. Sammenliknet med andre europeiske land, ligger Norge «midt på treet» når det gjelder omfanget av arbeidskonflikter målt ved tapte arbeidsdager per 1000 arbeidstakere. Men antall arbeidskonflikter per år er lavt i Norge sammenlignet med for eksempel. Danmark og Finland.

Pensjon – hett tema men stor usikkerhet

De LO-tillitsvalgte er opptatt av pensjon og engasjerer seg i de endringene som pågår på arbeidsplassene i privat sektor. Svært mange har en minimumsordning, og flertallet ønsker å få på plass brede, tariffestede ordninger. Samtidig er usikkerheten om pensjon svært stor.

Tariffoppgjøret 2013: Moderasjon og turbulens i luftfarten

Moderasjon preget mellomoppgjøret i 2013. Tariffoppgjøret inneholdt også streiker i luftfarten. Det var dessuten det første lønnsoppgjøret til Kristin Skogen Lund, den nye administrerende direktøren i NHO. Dette er noen av punktene i oppsummeringen av oppgjøret i 2013.

Mellomoppgjøret i 2013: Dette var grunnlaget for forhandlingene

Før lønnsoppgjøret starter er både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden opptatt av å få et så godt og riktig bilde av norsk økonomi som mulig. Det er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som hjelper partene med dette. I et mellomoppgjør er det bare forhandlinger om lønn som skal gjennomføres. Andre bestemmelser i tariffavtalene skal ikke reforhandles med mindre begge parter ønsker det.