Hvis vi ser på antall dager som er tapt på grunn av konflikt i norsk arbeidsliv, fra 1990 til 2013, spenner det fra 180 (2009) til 549 842 (1996). I 1996 var det streik i frontfaget (verkstedoverenskomsten), i tillegg til storkonflikt innenfor hotell og restaurantbransjen.
De aller fleste arbeidsdager går tapt på grunn av streik. Men arbeidskonflikter omfatter både streik og lockout.
Les hele Fafo-notatet: Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2014.
Her er oversikten over antall konflikter og tapte arbeidsdager i perioden 1990 til 2014:
|
Antall arbeidskonflikter
|
Tapte arbeidsdager
|
1990
|
15
|
139 047
|
1991
|
4
|
2 564
|
1992
|
16
|
365 319
|
1993
|
12
|
33 832
|
1994
|
20
|
97 213
|
1995
|
11
|
50 669
|
1996
|
18
|
549 842
|
1997
|
6
|
6 972
|
1998
|
36
|
286 407
|
1999
|
15
|
7 148
|
2000
|
29
|
496 568
|
2001
|
3
|
619
|
2002
|
16
|
150 775
|
2003
|
5
|
962
|
2004
|
12
|
141 179
|
2005
|
2
|
10 998
|
2006
|
12
|
146 758
|
2007
|
4
|
3 954
|
2008
|
10
|
62 568
|
2009
|
2
|
180
|
2010
|
12
|
500 009
|
2011
|
2
|
526
|
2012
|
11
|
360 643
|
2013
|
6
|
10 849
|
2014 |
10 |
148 009 |
Som det går fram av tabellen, er det store forskjeller på konfliktnivået mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør (annethvert år). Det er få konflikter i mellomoppgjørene, og denne tendensen ser ut til å ha forsterket seg de siste 10-15 årene.
«Midt på treet»
Sammenliknet med andre europeiske land ligger Norge i midtsjiktet når det gjelder tapte arbeidsdager som følge av konflikter. Spania topper statistikken i perioden 2001-2009. Deretter følger Danmark og Frankrike. Lavest konfliktnivå er det i Østerrike, Sveits, Tyskland og Nederland.