Skip to main content

>

Lønn og tariff

>

Nytt forsøk på å gjøre det lettere å ansette og avskjedige i staten

Regjeringen har på ny rettet et kritisk blikk mot tjenestemannsloven. Statsansatte kan ende opp med å miste en rekke særegne rettigheter og unntak.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 23. juni 2015
  • Eldre artikkel

Utvalget leverte 18. desember 2015 sin endelige rapport til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. 

tari

23. juni 2015

Eldre artikkel

For ansatte i staten er det den såkalte tjenestemannsloven som gjelder – ikke  arbeidsmiljøloven, slik man er vant til i privat sektor, kommuner og fylkeskommuner.

Tjenestemannsloven gir blant annet regler for ansettelser og opphør av arbeidsforhold, vilkår for ulike tilknyttinger til arbeidsplassene (innleie, midlertidig eller fast ansettelse), samt regler for avskjedigelse, suspensjon og lignende.

Dette kan endre seg. Skillet mellom tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven kan komme til å viskes ut. Regjeringen har nemlig satt seg fore å utligne iallfall noen av forskjellene mellom de to lovene.

Hvorvidt og hvordan loven skal forandres er satt ut til et eget utvalg.

Har både flere og færre rettigheter

Ansatte i staten har både flere og færre rettigheter enn i andre sektorer.

Statsansatte har for eksempel flere rettigheter i spørsmål om nedbemanning. De har også sterkere medbestemmelse når det gjelder ansettelser og personalreglement.

Generelt er også stillingsvernet for fast ansatte sterkere enn andre steder. Betingelser for avskjedigelser er som nevnt også regulert annerledes enn i arbeidsmiljøloven.

Likevel er adgangen til midlertidige stilinger enklere i statlig sektor og da særlig innen undervisning. Omfanget av midlertidige stillinger i staten er da også rundt dobbelt så høy som i privat sektor.

Tungrodde ansettelser?

At reglene for hvordan ansettelser skal foretas er mer utførlige i staten enn ellers er ett av særtrekkene som bør fjernes, antydet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da han nedsatte utvalget som skal se på tjenestemannsloven.

Sanners departement har ansvaret for statens arbeidsgiver- og personalpolitikk.

– Det er innstillingsråd og tilsettingsråd, man må forholde seg til tjenestemannsloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven. Det er en veldig omstendelig prosess, og staten kan i verste fall gå glipp av gode søkere, sa Sanner til Dagbladet i februar da utvalget ble nedsatt .

Det samme synes også å gjelde for avskjedigelser, selv om han til samme avis avviste at stillingsvernet i staten vil svekkes:

– Jeg bare konstaterer at det er veldig omstendelig, og så må utvalget se på hva som er fornuftig, sa han. 

Nye roller i «moderne forvaltning»

Utvalget som skal komme med forslag om hvordan tjenestemannsloven skal endres har frist til 2. november med å foreslå veien videre.

Utvalget ledes av advokat Ingeborg Moen Borgerud. Både organisasjonene for statens arbeidsgivere og arbeidstakere er representerte.

Utvalget er imidlertid bundet av et mandat fra Sanner. Noe forkortet ber ministeren utvalget blant annet om å vurdere:

  • De statsansattes rolle i en moderne forvaltning
  • Om ulike bestemmelser i tjenestemannsloven understøtter og legger til rette for god arbeidsgiver- og personalpolitikk, med mulighet for tilpasning til lokale forhold.

Det er under siste punkt at frøet til en fjerning av tjenestemannslovens særegenheter – til fordel for arbeidsmiljøloven – sås. 

«Utvalget skal vurdere om det kan være aktuelt å ha like bestemmelser for statsansatte som for dem som er omfattet av arbeidsmiljøloven» fortsetter mandat-teksten og viser til følgende punkt:

  1. Utvalget skal vurdere om det er mulig å forenkle tilsettingsprosessene i staten på en måte som fortsatt vil ivareta kvalifikasjonsprinsippet.
  2. Utvalget skal vurdere ordningene med innstillings- og tilsettingsråd.
  3. Utvalget skal vurdere om det er behov for å ha samme stillingsvern i tjenestemannsloven som i arbeidsmiljøloven.
  4. Det kan vurderes om reglene om fortrinnsrett etter tjenestemannsloven kan harmoniseres bedre med reglene om fortrinnsrett/omplasseringsplikt etter arbeidsmiljøloven. Det kan vurderes om reglene om ekstern fortrinnsrett i staten skal endres.
  5. Utvalget skal vurdere om ordningen med Tilsettingsrådet for overtallige i staten bør oppheves.
  6. Utvalget skal vurdere om det er grunnlag for å videreføre ordningen med flytteplikt i staten.
  7. Utvalget skal gjøre en sammenlignende vurdering av ordningen med arbeidsreglement som er regulert i arbeidsmiljøloven og personalreglement i tjenestemannsloven, herunder den kontrollen og stadfestelse som foretas av lovansvarlig for tjenestemannsloven (KMD).

Etter en liten utsettelse, leverte utvalget sin endelige rapport 18. desember 2015.

Forsøk #2

Bondevik II-regjeringen hadde også store planer for å fjerne iallfall noen av Tjenestemannslovens særegenheter. Loven var tenkt opphevet og erstattet med en ny lov som på samme måte skulle nærme seg Arbeidsmiljølovens føringer på en rekke av de nevnte områdene.

Stoltenberg-regjeringen reverserte imidlertid disse endringene etter regjeringsskiftet i 2005.


Se også: