Kraftig økning i nasjonale minstelønninger i EU-land

I samtlige land med minstelønn, utenom Kypros, har den nasjonale minstelønnen økt, og mest i land i Sentral- og Øst-Europa. Eksempelvis er økningen på nær 23 prosent i Romania og over 15 prosent i Kroatia og Bulgaria.

Eurofound skriver at EUs minstelønnsdirektiv fra 2022 også trolig har bidratt til økningen. Det skyldes at medlemsstatene ifølge direktivet er pålagt å bruke veiledende referanseverdier for å vurdere hvorvidt lovbestemte minstelønninger er på et tilstrekkelig høyt nivå.

Ny anbefaling

Direktivet anbefaler å se hen til hva som er 60 prosent av median bruttolønn og 50 prosent av gjennomsnittlig bruttolønn på nasjonalt nivå i vurderingen av om minstelønnen er høy nok.

I Estland har for eksempel dette resultert i at partene i arbeidslivet er blitt enige med regjeringen om at minstelønna skal opp på 50 prosent av gjennomsnittslønn innen 2027.

I Bulgaria er en slik økning gjennomført fra 2025. I Irland er det bestemt at minstelønna opp til 60 prosent av medianlønn innen 2026.

En av målsettingene i direktivet er også å fremme kollektive lønnsforhandlinger.

De fleste EU-land har en form for lovfestet nasjonal minstelønn. Unntakene er alle de nordiske landene, Østerrike og Italia. I disse landene blir minstelønn i hovedsak fastsatt gjennom tariffavtaler.

Forholdet til tariff-lønn

Et viktig spørsmål i denne sammenhengen er om lovfestet nasjonal minstelønn svekker betydningen av kollektive forhandlinger og avtaler.

En undersøkelse som Eurofound har gjort av om lag 700 kollektivavtaler i lavlønnsbransjer i 17 medlemsland mellom 2015 og 2022 viser at en høy nasjonal minstelønn ikke har negativ effekt på kollektive lønnsforhandlinger.

Snarere var det slik at vekst i nasjonal minstelønn økte sannsynligheten for fornyede kollektivavtaler i lavlønnsbransjer. Det vil si at endringen i nivået på den nasjonale minstelønnen siden forrige tariffavtale ble underskrevet økte sannsynligheten for inngåelse av en ny avtale.

En oversikt per land

Månedlig minstelønn i EU-land i 2024 og 2025 i euro og prisstigning fra 2023 til 2024 (kilde: Eurofound).

Hva er minstelønn?

Minstelønn er en nedre grense for hva du skal ha rett på som betaling som arbeidstaker. Vanligvis vil dette være i form av en bestemt sats per arbeidstime. Land kan ha én nasjonal minstelønn som gjelder uansett bransje, og/eller flere ulike satser i ulike bransjer eller arbeidsområder. Det er i hovedsak tre former:

• Lovpålagt minstelønn: Minstelønn fastsettes av politikere og nasjonale myndigheter, enten direkte eller indirekte.
• Avtalestyrt minstelønn: Minstelønn fastsettes i tariffavtale.
• Allmenngjøring av tariffavtaler: I tillegg har man en kombinasjon, der deler av tariffavtalene blir allmenngjorte – altså at de brukes som mal for å styre minstelønn også for arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtale. Allmenngjorte tariffavtaler kan også inkludere andre bestemmelser enn lønn
• Kilde: EUs minstelønnsdirektiv, Fafo Østforums faktaflak.

Eurofound står for European Foundation for the improvement of Living and Working Conditions. EU-byrået ble etablert i 1975, og holder til i Dublin, Irland. Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.