Skip to main content

1 av 10 lønnes under minstelønn

For å bekjempe sosial dumping, har vi i enkelte utsatte bransjer pålagt minstelønn. Her er det fremdeles mange som får mindre utbetalt enn de skal ha, viser gjennomgang.

<p>I NI BRANSJER er arbeidsgiverne pålagt å lønne arbeidstakerne etter eller over en bestemt minstelønn. Totalt 10 prosent av alle lønnsforholdene ligger derimot under denne grensa.</p>

I NI BRANSJER er arbeidsgiverne pålagt å lønne arbeidstakerne etter eller over en bestemt minstelønn. Totalt 10 prosent av alle lønnsforholdene ligger derimot under denne grensa.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 20. januar 2023

20. januar 2023

Siden 2004 har pålagt minstelønn blitt innført i en rekke bransjer. Dette gjøres gjennom allmenngjøring av tariffavtaler. Det er da ikke lov å lønne arbeidstakere uten tariffavtale under satsen.

Men følger arbeidsgiverne disse kravene? Et nytt Fafo-notat har undersøkt dette i de ni relevante områdene i årene 2019, 2020 og 2021.

Helt overordnet er svaret nei – langt fra alle. Samlet fikk 10 prosent av alle lønnsforhold utbetalt lavere timelønn enn kravet i 2021, ifølge -gjennomgangen utført av Fafo-forskerne Bjorn Dapi og Elin Svarstad.

– Beregningene viser at underbetaling er et reelt fenomen i en del bransjer. De fleste tjener over den allmenngjorte satsen, men det er også en ikke-ubetydelig andel som tjener under, forteller Elin Svarstad.

At noen arbeidsgivere betaler en lavere lønn enn hva som er lov, kan reflektere ulike ting, fortsetter Bjorn Dapi:

– Det kan være uvitenhet om at satsene justeres etter lønnsoppgjørene, men det kan også være bevisst underbetaling.

3 prosent langt under satsen

Av denne 10 prosent-gruppen som hadde timelønninger under minstekravet, fikk 7 prosent noe lavere lønn, det vil si timelønn ned mot 85 prosent av minstekravet (15 prosent under minstelønn).

De øvrige – 3 prosent av alle lønnsforhold i disse bransjene – fikk derimot utbetalt enda lavere timelønn.

– De som har en lønn mer enn 15 prosent under den allmenngjorte minstesatsen tjener ganske langt under hva som er lov. Andelen er liten og har vært stabil over tid, forteller Svarstad.

Ikke-bosatte hadde generelt lavere lønn, og noe flere ble lønnet under minstesatsen (11 prosent). Blant arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS var andelen oppe i 16 prosent i gjennomsnitt for årene 2019–2021.

Lønnsforhold i samlede allmenngjorte områder, 2021.
Alle og etter bosettingsstatus.

Lønnsforhold målt mot minstelønn-figur

Et eksempel på hva betaling under minstelønn ville utgjøre i serveringsbransjen i 2021 (avrundede tall):

  • Hadde rett på: 175 kroner per time
  • Inntil 15 prosent under: 149–174 kroner per time.
  • Mer enn 15 prosent under: 148 kroner per time og nedover

Store bransjevariasjoner

Problemet med underbetaling varierer i omfang. Noen av de ni bransjene er bedre og verre enn andre: 

  • Lavest omfang: 4 prosent av alle lønnsforhold i skips- og verftsindustrien
  • Størst omfang: 15 prosent innenfor fiskeindustribedrifter.

I sistnevnte område så man dessuten en betraktelig forverring i løpet av perioden fra 2019 til 2021. Blant ikke-bosatte gikk andelen lønnsforhold under allmenngjort sats opp fra 7 til 36 prosent.

For 2021 fordelte dette seg som følgende i de ulike bransjene:

Bransje
Totalt under minstesats
Inntil 15 prosent under minstesats
Mer enn 15 prosent under minstesats
Fiskeindustrien
15 %
14 %
1 %
Overnatting, servering og catering
13 %
10 %
3 %
Godstransport på vei
13 %
9 %
4 %
Renhold
9 %
7 %
2 %
Bygg
8 %
5 %
3 %
Jordbruk og gartnerier
8 %
7 %
1 %
Elektrofagene
7 %
3 %
4 %
Persontransport med turbil
7 %
5 %
2 %
Skips- og verftsindustrien
4 %
2 %
2 %

Halvparten ligger godt over minstesatsen

Minstelønn er selvsagt bare et absolutt minstekrav. Mange bør tjene mer enn dette. Svarstad og Dapi har funnet følgende for de ni bransjene som har allmenngjorte tariffavtaler.

  • Rundt en tredjedel (37 prosent) av lønningene ligger på og opp til 15 prosent over minstesatsene.
  • Over halvparten av lønningene (53 prosent) tjener mer enn dette (115+ prosent av minstesatsen).
  • Andelen lønnsforhold med lavest lønn (definert som under 85 prosent av minstesatsene) har vært stabil i perioden 2019-2021, mens fordelingen mellom de andre lønnsgruppene varierer mer.

Unormale år

Deler av perioden som er undersøkt var selvsagt ikke normal. Koronapandemien fra mars 2020 skapte store problemer innen næringslivet. Særlig for enkelte bransjer som lener seg tungt på arbeidsinnvandrere, og hvor risikoen for sosial dumping dermed gjerne er større.

Særlig omfanget av såkalte ikke-bosatte arbeidsinnvandrere i arbeidsmarkedet – ansett som den største risikogruppen for underbetaling – stupte. Men også mange bosatte arbeidsinnvandrere mistet arbeid, og falt ut av lønnsstatistikken.

De store skiftene i arbeidsmarkedet påvirker statistikken på ulike vis, noe forskerne har lagt vekt på i sine analyser.

Om beregningene

  • Lønnsbegrepet som er benyttet er avtalt – altså kontraktfestet – lønn.
  • Grunnet begrensninger i datatilfanget, er en del grupper utelatt. Selvstendig næringsdrivende og utsendte arbeidstakere fra virksomheter i andre land som jobber på oppdrag i Norge (eksempelvis utenlandsbaserte turbil- og godssjåfører), eller innleide arbeidstakere fra bemanningsbyråer som jobber i en virksomhet som er omfattet av allmenngjøringsvedtak.
  • Det er kun arbeidstakere som i telleåret var i aldersintervallet 20–60 år som er tatt med. De yngste er utelatt, fordi innslaget av lærlinger kan påvirke analysene.
  • For å få best mulig avgrensninger til tariffområdene og de yrkene allmenngjøringen omfatter, brukes Standard for næringsklassifisering (SN2007) og Standard for yrkesklassifisering (Styrk98).

Les mer om metode og funn i Fafo-notatet (gratis nedlastning)