Skip to main content

>

Lønn og tariff

>

Tillitsvalgte har ubrukte redskaper

Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på den enkelte arbeidsplass er viktig i nedgangstider, slik vi nå ser i deler av industrien. Hovedinntrykket fra en ny undersøkelse er at det finnes et stort, ubrukt potensiale der ute. Tillitsvalgte og ledelse er ikke flinke nok til å bruke de redskapene som finnes.

<p>LITE KONTAKT: Tillitsvalgte mener ledelsen har blitt mer toppstyrte og byråkratisk de siste årene. Dette gjelder særlig i utenlandske konsern. Nær tre av ti tillitsvalgte har aldri formelle møter med arbeidsgiveren.</p>

LITE KONTAKT: Tillitsvalgte mener ledelsen har blitt mer toppstyrte og byråkratisk de siste årene. Dette gjelder særlig i utenlandske konsern. Nær tre av ti tillitsvalgte har aldri formelle møter med arbeidsgiveren.

Tillitsvalgte på arbeidsplassene er bærebjelker i den norske arbeidslivsmodellen. De skal ivareta medlemmenes interesser, være vaktbikkje, men også medspiller for arbeidsgiver lokalt.

Tillitsvalgte bidrar til en rimelig fordeling av «goder og plikter», og kan arbeide for at arbeidsplassene sikres på sikt.

Manglet kunnskap

Det var under forrige landsmøte i Fellesforbundet, i 2011, at det kom forslag om å undersøke «hvor sterkt den norske modellen og bedriftsdemokratiet står i næringslivet».

Selv om det lokale partssamarbeidet ses på som svært viktig i den norske modellen, så vet vi ikke så mye om hvordan dette faktisk fungerer. Det er særlig lav kunnskap om forholdene i mindre virksomheter og i bransjer utenfor industrien.

Dette var bakgrunnen for at Fafo, på oppdrag fra LO, har gjennomført en større undersøkelse innenfor bransjer der Fellesforbundet, Handel og Kontor og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har medlemmer

Du kan lese hele undersøkelsen fra Fafo her: Den norske modellen på virksomhetsnivå

Noen av resultatene viser at:

  • Ganske mange tillitsvalgte har kort fartstid i sin verv. Drøyt seks av ti har vært tillitsvalgt i inntil fem år, mens 29 prosent har vært i vervet i to år eller mindre. I hotell og restaurant er det nesten halvparten som har vært tillitsvalgte i to år eller mindre.  
  • Det er stort behov for opplæring. Det er ønske om mer kunnskap om arbeidsrett/rettigheter i arbeidslivet, konfliktløsning på arbeidsplassen og forhandlingsteknikk.
  • Seks av ti tillitsvalgte bruker en time eller mindre av sin arbeidstid per uke på tillitsvalgtarbeid. Jevnt over går det mye tid til spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsvilkår
  • Tillitsvalgte i hotell og restaurant bruker mer tid enn andre tillitsvalgte på verving og på å hjelpe medlemmer som er i konflikt med sin arbeidsgiver og/eller kolleger.

Snakker sjelden med arbeidsgiver

De tillitsvalgte mener ledelsen har blitt mer toppstyrte og byråkratisk de siste årene, særlig i utenlandske konsern.

Nesten tre av ti tillitsvalgte har aldri formelle møter med sin arbeidsgiver, og har sjelden eller aldri uformelle samtaler med sin nærmeste leder heller. Tillitsvalgte i handelen og i hotell og restaurant er de som i minst grad har formelle og uformelle treff med arbeidsgiver. Og, ikke uventet, står det dårligst til i de minste klubbene. Tillitsvalgte i industri og bygg deltar i større grad enn andre i denne type møter og samtaler

Halvparten av de tillitsvalgte som var med i undersøkelsen hadde vært med på store omorganiseringsprosesser de siste to årene. Men, det var bare to av ti som svarte at de hadde deltatt i disse prosessene – fra begynnelse til slutt.

Tid og kunnskap

En viktig forutsetning for at tillitsvalgte skal kunne skjøtte sine verv, er at det tilrettelegges for fagforeningsaktivitet. Det dreier seg blant annet om tid til å utføre oppgaver og til å skolere seg i lov- og avtaleverk.

Her finner vi store forskjeller mellom bransjene. Mens en drøy halvpart av tillitsvalgte innen industrien svarer at det i stor eller ganske stor grad tilrettelegges, er den tilsvarende andelen i varehandelen kun drøye 20 prosent.

Mange har ikke avtalebaserte ordninger på plass

Det er også variasjoner i hvilke formelle møteplasser som finnes på virksomhetene. Flertallet av de tillitsvalgte svarer at det er verneombud og arbeidsmiljøutvalg på deres arbeidsplass. Men det er langt færre som har de avtalebaserte ordningene på plass. Kun 37 prosent av de tillitsvalgte på arbeidsplasser der Hovedavtalen setter krav om bedriftsutvalg, svarer at det finnes et slikt. Dette gjelder virksomheter med mer enn 100 ansatte.

Fravær av formelle møteplasser og samtaler behøver ikke nødvendigvis bety at forholdet mellom partene er dårlig. Noen steder går de ansatte rett til lederen med sine spørsmål og problemer (altså ikke via tillitsvalgte). I andre virksomheter kan det være slik at det formelle partssamarbeidet «forsvinner» i en hektisk hverdag, og at både leder og tillitsvalgt føler at de har få saker som de har behov for å diskutere.

Ønsker mer diskusjon

Mange tillitsvalgte etterlyser likevel diskusjoner rundt helt sentrale temaer for partssamarbeidet, som lønn og arbeidstid. Det er særlig tillitsvalgte innen handel og hotell og restaurant som vil ha mer av slike diskusjoner. Men også i industrien etterlyser 1 av 5 tillitsvalgte diskusjoner med ledelsen om arbeidstid, og 1 av 4 diskusjoner om lønn.

På arbeidsplasser der det holdes jevnlige møter, framhever både tillitsvalgte og ledere at dette er viktig for å bygge tillit mellom partene. Selv om man ikke alltid har så mange konkrete saker å diskutere, så møtes partene for informasjonsutveksling. Dette kan bidra til at tillitsforholdet blir mer robust til å takle situasjoner som kan være krevende for samarbeidsforholdet, slik som nedbemanninger eller andre omstillingsprosesser.

Kan trygge framtida

I en tid med økende press på ansatte og virksomheter, og med stigende arbeidsledighet, er det viktig at redskapene for samarbeid brukes best mulig. Dette er redskaper som skal sikre tillitsvalgte og deres medlemmer deltakelse og innflytelse, og bidra til effektiv drift av virksomheten.  Bruk av de virkemidlene som lov- og avtaleverket byr på, kan være avgjørende for å klare nødvendig omstilling i tiden som kommer.