Skip to main content

Integrering i EU:

På vei mot en felles integreringspolitikk

Hvert enkelt EU-land har hatt relativt frie tøyler i integreringspolitikken. Unionen forsøker imidlertid å samle seg om en felles kurs.

<p>SAMLER TRÅDENE: Integrering har det siste tiåret blitt et nytt område hvor EU forsøker å sette standarder for prinsipper, lover og regler.</p>

SAMLER TRÅDENE: Integrering har det siste tiåret blitt et nytt område hvor EU forsøker å sette standarder for prinsipper, lover og regler.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 12. desember 2012
  • Eldre artikkel

12. desember 2012

Eldre artikkel

På området for innvandring og asylsøknader har hvert enkelt EU-land måtte forholde seg til en rekke overordnede direktiver. Norge er en del av dette regelverket gjennom EØS-avtalen. Dette innebærer blant annet at ansvaret for flyktninger ligger hos første ankomstland.

Når det er snakk om integrering, er handlingsrommet til hvert enkelt EU-land  større. Men også her pågår det en samordning av politikken. Det opprinnelige målet var å sikre at såkalte tredjelandsborgere – innvandrere fra land utenfor EU – skulle få rettigheter og plikter på linje med EUs egne borgere. Etter hvert har man imidlertid også sett behov for tiltak rettet mot EU-borgere, for eksempel innenfor språk og samfunnskunnskap.

Tampere, Haag og Stockholm

Startpunktet for EUs engasjement, regnes å være et toppmøte i finske Tampere i 1999.

I 2003 ble nettverket National contact points on integration (NCP) etablert. Dette skal være et forum for utveksling av informasjon og samordning av politikken de nasjonale myndighetene i mellom. De har også publisert håndbøker[1] på området.

I Haag-programmet fra 2004[2] ble man deretter enige om en felles plattform for framtidig politikk på området. Dette ble samlet og ferdigstilt av Europakommisjonen i 2005, i form av A common agenda for integration[3].

I 2009 la EU-kommisjonen fram en ny femårsplan for justis- og innenrikssamarbeidet. Det såkalte stockholmprogrammet[4] – Sverige hadde dette halvåret formannskapet i EU – har virkning ut 2014. Ved siden av blant annet å målsette et tettere samarbeid for grensekontroll og visum- og asylordninger, vies integrering her et eget punkt.

Vil måle

I stockholmprogrammet målsettes en økt samordning gjennom blant annet nye verktøy og strukturer for utveksling av kunnskap og å koordinere hvert enkelt lands politikk på område.

Man ønsket også å bli enige om målemetoder for å kunne følge med på om integreringspolitikken fungerer.


Rapporten

Miriam Latif Sandbæk og Kristian Rose Tronstad

Hovedtrekk ved integreringspolitikken i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Canada   (Fafo-notat 2011:18)

Oppdragsgiver: Inkluderingsutvalget


Referanser

1 Europakommisjonen: Handbook on integration.

2 The Hague Programme: 10 priorities for the next five years (2004)

3 Europakommisjonen: A common agenda for integration (2005).

4 Europarådet: The Stockholm programme.

Andre lenker

Europakommisjonen: The European Web Site on Integration.

Europakommisjonen: «Justice» (temaside).

Den norske EU-delegasjonen: «Borgerne i fokus i det nye Stockholmprogrammet» (artikkel, 2009).