Som vi omtaler i en egen artikkel, har nordmenns støtte til konkurranseutsetting av offentlige tjenester dalt i løpet av det siste tiåret. I 2012 var 45 prosent av befolkningen positiv til virkemiddelet, mot 34 prosent i 2022.
Spørsmålet må likevel ikke være svart-hvitt. Det er store variasjoner i hvilke tjenester befolkningen mener kan eller bør konkurranseutsettes, og hvilke gevinster og ulemper folk mener virkemiddelet fører med seg.
Det kommer fram i en fersk spørreundersøkelse i den norske befolkningen, først presentert av Fafos forskningsleder Sissel C. Trygstad under en Fafo-frokost om tematikken, 9. november (se video nederst).
Flertall for renhold, motstand mot barnevern og skole
Mens rundt halvparten av befolkningen i 2022 mener at kollektivtransport, renhold og renovasjon egner seg for konkurranseutsetting, mener rundt en åttendel at det samme gjelder barnevern eller grunnskoler.
For hjemmetjenester, sykehjem og barnehager – høyprofilerte områder for konkurranseutsetting – er andelen positive på rundt en tredjedel.
I all hovedsak er motstanden sterkere i 2022 målt mot de likelydende undersøkelsene i 2012 og 2018.
Hvilke områder egner seg for konkurranseutsetting?

Kilde: Sissel C. Trygstad/Fafo/Respons Analyse
Gevinster og bekymringer?
Forskerne har også undersøkt hva nordmenn tenker om konsekvenser av konkurranseutsetting innen to sektorer – pleie og omsorg og barnevern.
Her er det størst enighet om at det vil innebære økte forskjeller for brukerne. Samtidig mener 60 prosent at det vil gi større valgmuligheter for brukerne innen pleie og omsorg.
Andel som er enig i at konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester og barnevern vil føre til...

Rundt halvparten mener de ansatte blir skadelidende.
Også når det gjelder gevinster for kvalitet og økonomi, er det variert entusiasme å finne.
– Det er flere som er uenige i at konkurranseutsetting vil bedre tjenestene eller være billigere for samfunnet enn som er enige, poengterte Trygstad under presentasjonen av tallene.