Mindre støtte til velferd på anbud – særlig på venstresida

Nordmenns holdning til konkurranseutsetting av velferdstjenester har falt med 11 prosentpoeng siden 2012. Selv om velgere i sentrum og på høyresida har gjenvunnet noe tiltro til virkemiddelet, har rødgrønne velgere blitt stadig mer kritiske.

<p>Nordmenn er blitt mer kritiske og mindre støttende til konkurranseutsetting av velferdstjenester, viser fersk undersøkelse. Tallene over viser til andelen som på generelt grunnlag er positive til dette grepet, målt hvert fjerde år fra 2012 til 2022.</p>

Nordmenn er blitt mer kritiske og mindre støttende til konkurranseutsetting av velferdstjenester, viser fersk undersøkelse. Tallene over viser til andelen som på generelt grunnlag er positive til dette grepet, målt hvert fjerde år fra 2012 til 2022.

  • 21. desember 2022

21. desember 2022

Hvem skal kunne ha ansvaret for våre velferdstjenester? Skal kun staten, fylkeskommunen eller kommunen selv levere tjenestene til befolkningen? Eller skal også private firma kunne tilby hjemmetjenester til eldre, skolegang, eller holde offentlige bygg rene?

I en ny spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Fafo, kartlegges holdningene til dette i den norske befolkningen. Undersøkelsen bygger videre på tidligere undersøkelser, med 2012 som referansepunkt.

1 av 3 positive

Helt overordnet har befolkningen blitt mindre positive de siste ti årene, konstaterte Fafos forskningsleder Sissel C. Trygstad.

Fafo-forsker Sissel C. Trygstad
Fafoforsker
Sissel C. Trygstad

Hun presenterte de ferske tallene under en Fafo-frokost om tematikken, 9. november (se video nederst).

Her begynte hun med å vise til utviklingen gjengitt i artikkelens hovedbilde, hvor andelen nordmenn som på generelt grunnlag er positive til konkurranseutsetting av velferdstjenester har dalt fra 45 prosent i 2012 til 34 prosent i 2022.

– Støtten til konkurranseutsetting har hatt en trappevis nedgang. I 2018 hadde vi blant annet lagt bak oss den såkalte søppelkrisa i Oslo i 2017. Dette kan ha påvirket holdningene. Men vi ser at det er på samme nivå også i 2022, bemerket hun.

Andel som er positive til konkurranseutsetting

Andel nordmenn som på generelt grunnlag er positive til konkurranseutsetting av velferdstjenester

Kilde: Sissel C. Trygstad/Fafo/Respons Analyse

Halvert venstreside-iver

Politiske preferanser og holdningen til konkurranseutsetting følger hverandre.  

– Kanskje ikke så overraskende ser vi at de mest positive ville stemt Høyre eller Fremskrittspartiet. Den største endringen er likevel på venstresida, fortalte Trygstad.

Mens støtten i 2022 er på rundt to tredjedeler på høyresiden (Høyre, Fremskrittspartiet), og halvparten av sentrumsvelgere (Venstre og KrF), ser kun 1 av 9 venstreside-velger på konkurranseutsetting som et bra virkemiddel.

Dette er mer enn en halvering innen denne gruppa siden 2012.

Andelen som på generelt grunnlag er positiv til konkurranseutsetting av offentlige tjenester

Etter hvilket parti man ville stemt på ved «stortingsvalg i morgen»

Andelen som på generelt grunnlag er positiv til konkurranseutsetting av offentlige tjenester – politisk bakgrunn Etter hvilket parti man ville stemt på ved «stortingsvalg i morgen»

Forskerne finner ellers at konkurranseutsetting anses som mer positivt blant kategorier av personer som:

  • er yngre
  • har høy personlig inntekt
  • ikke er fagorganiserte

Offentlig vs. privat – eller ideelle?

Debatten om konkurranseutsetting handler om grensedragningen mellom offentlig og privat sektor i samfunnet.

Her lener befolkningen seg totalt sett mot mer offentlig drift eller dagens situasjon.

Blandingsforholdet – andel enige i påstanden

Blandingsforholdet

Ikke overraskende har politiske preferanser en betydning.

– Dersom det var stortingsvalg i morgen, ønsket åtte av ti rødgrønne velgere mer offentlig drift, mot 4 av 10 i den blå leiren, påpekte Trygstad.

50-50 for ideelles forrang

Såkalte ideelle virksomheter befinner seg et sted imellom offentlige og kommersiell virksomhet.

Forskerne har derfor spurt om hva folk tenker om blandingsforhold og grenser, og om ideelle aktører skal prioriteres.

Når det gjelder ideelle virksomheters rolle som utførere av velferdstjenester, er befolkningen delt – og noen kanskje også litt forvirret.

49 prosent mener ideelle bør prioriteres i anbudene, mens 60 prosent mener de bør konkurrere på like vilkår som kommersielle selskaper (2018: 49 og 67 prosent). Her er det altså en viss andel av respondentene som svarer tvetydig, som Trygstad påpekte.

Forskerne hadde også spurt hvorvidt befolkningen anså EØS-avtalen som et hinder for å prioritere ideelle virksomheter. En tredjedel mente ja, noe under en femtedel nei. Men her var veldig mange usikre.

2 av 3 mot utbytte

En samfunnsdebatt i senere tid har vært om – og i hvor stor grad – private velferdsutførere skal kunne operere med profitt. Altså at de oppnår et overskudd som fritt kan utbetales til eierne. Barnehage-salg og Sveits-flyttemelding har satt dette på spissen.

På spørsmål om befolkningens forhold til utbytte, har lite skjedd siden 2018.

  • Ja, bør begrenses innen helse- og omsorgstjenester: 70 prosent i 2022, 71 prosent i 2018
  • Ja, bør begrenses innen alle velferdstilbud levert av private: 66 prosent i 2022, 63 prosent i 2018.

Video: Seminar: Hvem skal levere velferdstjenestene?

Fafofrokost 9. november 2022


Problemer med avspillingen? Forsøk på Fafos Youtube-profil.

  • Konkurranseutsetting av offentlige tjenester innebærer at det offentlige (staten, fylkeskommuner eller kommuner) oppretter et anbud der private virksomheter kan tilby seg å utføre tjenestene. Dette kan være for blant annet renhold av offentlige bygg, renovasjon, sykehjem, hjemmetjenester eller barnehager.

    Diskusjonen om «velferd på anbud» er en av gjengangerne i den partipolitiske debatten. Partienes standpunkt følger i stor grad den tradisjonelle aksen fra venstre til høyre – fra å ønske få eller ingen private innslag, til å ønske en større andel.

    Det har vært flere høyprofilerte saker som har satt dette på spissen, blant annet søppelhåndteringa i Oslo, Adecco-sykehjem og private barnehager.

    Ofte brukte argumenter for eller mot:

    Tilhengerne

    • brukere bør ha valgfrihet
    • konkurranse fører til bedre tjenestekvalitet
    • konkurranse fører til mer effektivitet
    • at det i sum blir billigere for det offentlige

    Motstanderne

    • Bidrar til større sosiale og økonomiske forskjeller
    • Skaper press på ansattes lønns- og arbeidsforhold
    • Gir økte transaksjonskostnader
    • At det er umoralsk med (super)profitt på velferd
 
 
 
 
 

Arbeidslivet.no

Fafo

(+47) 22 08 86 00
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ansvarlig utgiver:
Webredaktør og design: