Ny minstelønn for bartendere, servitører og hotellansatte

1. Hvorfor kom dette vedtaket nå?

– Fordi Fellesforbundet, som organiserer de ansatte, har blitt stadig mer urolig for lavlønnskonkurranse og sosial dumping i bransjen. Blant annet har andelen utenlandske arbeidstakere vært økende.

2. Hva kjennetegner arbeidstakerne og lønns- og arbeidsbetingelser i disse bransjene?

– I hotell og restaurant er det mange som ikke er fagorganiserte, eller dekket av en tariffavtale. Dessuten er det er mange, blant annet ungdom, som har jobb i kortere perioder og mange er ufaglærte.

– Dette er viktige forklaringer på at forholdene for mange arbeidstakere i denne bransjen er dårlige og at lønna i mange tilfeller ligger godt under det som er fastsatt i tariffavtalen. Dette rammer utenlandske arbeidstakere hardest, fordi de ofte er i en mer sårbar situasjon og ikke alltid så godt kjent med sine rettigheter som arbeidstaker i Norge.

3. Hva slags konsekvenser kan vi komme til å se i disse bransjene som følge av vedtaket – på kort og lang sikt?

– Høyst sannsynlig vil det bli et lønnshopp for mange arbeidstakere. Det blir enklere for arbeidsinnvandrere å vite hva man har krav på, og Arbeidstilsynet får mulighet til å kontrollere lønn i denne bransjen. I bygg, hvor det har vært en allmenngjort tariffavtale i mange år, har ordningen vist seg å dempe negative effekter av arbeidsinnvandring. På den andre siden kan man også risikere at noen bedrifter vil gå konkurs dersom de i dag driver med svært små overskudd.

4. Med unntak av renhold, var det lenge allmenngjøringsvedtak innen «tekniske» og gjerne mannstunge bransjer som dominerte. Etter godstransport på vei og turbusser blir dette det tredje vedtaket på rad som retter seg mot servicenæringen. Ser vi en dreining?

– Ja, det kan man si. Samtidig har renhold og hotell og restaurant i flere tiår vært beryktet fordi deler av disse bransjene har vært preget av svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Den utløsende faktoren er trolig at andelen østeuropeiske arbeidstakere i renhold og hotell og restaurant har økt i de siste årene. Allmenngjøringslovens formål er jo blant annet å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette bidrar også til en mer rettferdig konkurranse for de seriøse bedriftene.

5. Hvilke bransjer vil kunne stå som de neste på listen over kandidater for allmenngjøringsvedtak?

– Det har tidligere vært snakk om at anleggsbransjen bør allmenngjøres, men det har så langt ikke kommet noe krav om dette. Arbeidsmandsforbundet, som organiserer arbeidstakerne i anlegg, har uttrykt frykt for ikke å få gjennomslag for kravet. Bakgrunnen er strid om allmenngjøring av reise, kost, losji og skiftarbeid, noe som ville være svært viktig for anleggsbransjen. Det har også i lengre tid vært dokumentert grove tilfeller av underbetaling og dårlige vilkår for utenlandske arbeidstakere i bilpleiebransjen, uten at det har kommet krav om allmenngjøring.