Skip to main content

Ny lov mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Nytt lovverk betyr at større virksomheter må jobbe aktivt for å inkludere arbeidstakere med en annen seksuell orientering enn flertallet og transpersoner. Denne gruppa opplever fremdeles diskriminering og negative holdninger på arbeidsplassen.

Vidar Bakkeli

  • 16. januar 2014
  • Eldre artikkel

Vidar Bakkeli

16. januar 2014

Eldre artikkel

Fra 1. januar 2014 ble den nye loven mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet innført. Og med den, en aktivitets- og rapporteringsplikt for virksomheter i offentlig sektor og for virksomheter med over 50 ansatte i privat sektor.

Holdningene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) har utviklet seg i klar positiv retning de siste tiårene. Nylig viste en større levekårsundersøkelse, gjennomført av Uni Helse, at flertallet blant lesbiske, homofile og bifile i hovedsak trives i arbeidslivet.

Men det er fremdeles problemer med diskriminering og negative holdninger. Rundt 10 prosent har erfart å bli diskriminert på grunn av seksuell orientering. Mange svarte også at de hadde observert negative holdninger eller negativ oppførsel mot lesbiske, homofile eller bifile på arbeidsplassen.

Her kan du finne hele rapporten fra Uni Helse: Seksuell orientering og levekår

Tiltak og rapportering

Aktivitets- og rapporteringsplikten innebærer aktivt, målrettet og planmessig arbeid med tiltak for å skape inkluderende arbeidsplasser for denne gruppa. Det er opp til virksomhetene selv å bestemme hva slags tiltak som er mest relevante og aktuelle å gjennomføre.

Rapportering skal skje i årsrapport eller årsbudsjett. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har ansvar for at aktivitets- og rapporteringsplikten følges opp.

Glede og bekymring

Innføringen av plikten har hatt stor støtte fra interesseorganisasjoner som LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) og arbeidstakersiden.

Flere har ønsket en mer omfattende plikt, som også omfatter mindre bedrifter i privat sektor, og strengere krav til hva virksomhetene skal gjennomføre og rapportere.

Arbeidsgiversiden med NHO i spissen har vært skeptiske, og blant annet ment at plikten føre til økt byråkratisering av anti-diskrimineringsarbeidet.

Mange er åpne

Flertallet av lesbiske og homofile, rundt 70 prosent, er åpne om seksuell orientering generelt på arbeidsplassen. Enda flere er åpne overfor nærmeste arbeidskolleger.

Det er tydeligvis vanskeligere for bifile å være åpne. Bare 15 prosent av denne gruppe er åpne generelt på arbeidsplassen.

Høy arbeidsledighet blant transpersoner

Mange transpersoner opplever arbeidslivet som en spesielt vanskelig arena. Flere studier har vist at det er høy arbeidsledighet i denne gruppen, og en europeisk undersøkelse (EU LGBT Survey 2013) fant at transpersoner er mer utsatt for diskriminering enn lesbiske, homofile og bifile.

Få virksomheter har mål for inkludering

Det er få virksomheter som i dag har mål om likestilling og mangfold knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet.

En spørreundersøkelse gjennomført av Fafo i 2010, viste at én av fem virksomheter i offentlig sektor og én av seks i privat sektor hadde formulert likestillingsmål knyttet til seksuell orientering. Men store kommuner som Bergen og Oslo har i flere år hatt handlingsplaner på dette området.

Hva betyr denne plikten?

Det er usikkert hva denne aktivitets- og rapporteringsplikten vil føre til i praksis. Erfaringer med aktivitets- og rapporteringsplikt på andre områder kan være en måte å belyse dette på. For eksempel ble det i 2009 innført en tilsvarende plikt for å inkludere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

En Fafo-rapport fra 2012 viste at bare halvparten av de 30 intervjuede bedriftene hadde mål om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne. Kun to av 30 virksomheter hadde gjennomført målrettede og planmessige aktiviteter. Konklusjonen var at det var behov for:

  • økt bevisstgjøring rundt inkluderingsarbeidet,
  • at tillitsvalgte spilte en større rolle i dette arbeidet,
  • å konkretisere aktivitets- og rapporteringsplikten, gjerne med gode eksempler på tiltak.

Faktaboks

Fire diskrimineringslover ble innført 1. januar 2014:

  1. Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  2. Likestillingsloven for likestilling mellom kjønn
  3. Diskrimineringsloven om etnisitet, religion og livssyn
  4. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for personer med nedsatt funksjonsevne.
De tre sistnevnte er i hovedsak videreføringer av tidligere diskrimineringslover.
  • Diskrimineringsloven om seksuell orientering gjelder på alle samfunnsområder, unntatt privatliv og familiesfære.
  • For likestilling mellom kjønn har det vært aktivitets- og rapporteringsplikt siden 2002, for etnisitet/livssyn/religion og nedsatt funksjonsevne siden 2009.
  • Aktivitets- og rapporteringsplikten er mest omfattende innenfor likestilling mellom kjønn. Den gjelder for alle virksomheter, også de i privat sektor med under 50 ansatte.
  • Det er også strengere krav til rapportering av den faktiske likestillingssituasjonen i virksomheten. For de tre andre områdene trenger virksomhetene bare å rapportere om hva slags tiltak man hadde planlagt og hvilke som ble gjennomført.

Universitetsforlaget har nylig lansert en ny bok med tittelen Holdninger, levekår og livsløp. Forskning om lesbiske homofile og bifile. Fafo-forsker Arne Backer Grønningsæter er en av redaktørene. Les mer på Universitetsforlagets bok-side.