Skip to main content

Kronikk:

Kan det å skifte jobb redusere sykefravær?

Kan jobbmobilitet – skifte av jobb – være et «svar» på langvarig eller gjentatt sykefravær? Ja, mye tyder på at dette er et tiltak som kan brukes oftere. Men det betyr at skifte av jobb må ufarliggjøres, også for arbeidstakere med lav utdanning. Det må ikke oppfattes som straff, men som en positiv mulighet.

Lise Lien og Hanne Bogen

  • 07. februar 2017

Lise Lien og Hanne Bogen

07. februar 2017

Det er en stor belastning for sykmeldte å være i en jobb som bidrar til at de blir syke. I en studie gjennomført for KS ser vi på om bytte av jobb kan gjøre at langtidssykmeldte eller personer med gjentakende sykefravær kommer tilbake i arbeid.

Pleie, omsorg og barnehager

Her er det kommunalt ansatte innen pleie og omsorg og barnehager som vies oppmerksomhet. Dette er arbeidstakergrupper med høyt sykefravær. På disse arbeidsplassene er det også mange som har lav utdanning og kanskje dårligere forutsetninger enn andre for å skaffe seg ny jobb.

Tilrettelegging uten nytte

Mange arbeidsgivere forsøker etter beste evne å tilrettelegge for arbeidstakerne. Det er ikke alltid like lett, og noen ganger nytteløst: arbeidstakeren klarer ikke å stå i arbeid uten ytterligere sykemeldinger. Noen arbeidsgivere opplever at de kanskje strekker seg for langt i forsøket på å tilrettelegge arbeidet for sykmeldte. Det er problematisk dersom noen arbeidstakere skal ha en varig tilrettelagt arbeidssituasjon, men likevel stå i en ordinær jobb. Dette kan føre til merbelastninger for kollegene, og kan også være problematisk med tanke på tjenestene som skal ytes.

Hva sier arbeidsmiljøloven?
Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge for sykmeldte arbeidstakere. Arbeidsgiver skal, så langt mulig, tilrettelegge arbeidet for arbeidstakere som på grunn av «ulykke, sykdom, slitasje e.l.» har fått en redusert arbeidsevne (§ 4-6). Gjennom tilretteleggingen er det forventet at arbeidstakeren kan komme tilbake i opprinnelig arbeid eller få et annet passende arbeid. Arbeidsmiljøloven retter også krav til arbeidstakeren i form av en medvirkningsplikt (§ 2-3) om å bidra til å finne en løsning slik at vedkommende kan komme tilbake i arbeid. Det er altså ikke arbeidsgivers ensidige ansvar å finne en løsning.

Undersøkelsen omfatter et utvalg kommuner som har fått problemer med tilrettelegging.  Spørsmålet har til slutt blitt om det ikke er bedre at arbeidstakeren får hjelp til å finne annet arbeid i kommunen eller hos en annen arbeidsgiver. Lovteksten åpner for slike løsninger.

Ømtålig tema

Hvordan tas dette opp med arbeidstakeren selv? I praksis har dette vist seg å være et ømtålig tema med mindre arbeidstaker selv bringer det opp. Grunnene kan være flere. Vårt inntrykk er at mange arbeidstakere har tolket både IA-avtalen og arbeidsmiljøloven slik at etter langvarig sykefravær er hensikten å komme tilbake til det opprinnelige arbeidet, selv om både arbeidstaker og arbeidsgiver innser at det kan være problematisk. Årsakene til sykefraværet kan også være uklare. Det kan skyldes mistrivsel heller enn sykdom, noe som kan være vanskelig å ta opp med arbeidsgiver.

Små og store forandringer

I noen tilfeller kan små forandringer være nok, som et litt annet arbeidsmiljø og andre kollegaer, eller mindre belastende arbeidsoppgaver. I andre tilfeller trenger man omskolering.

Det kan være at en sykepleier får ryggproblemer og dermed ikke er i stand til å utføre sine normale arbeidsoppgaver. Han eller hun kan sannsynligvis bruke sin kompetanse på andre områder, for eksempel i skolehelsetjenesten. Et annet eksempel er en person som ikke lenger har overskudd til å stå i en jobb der man må «gi av seg selv», slik det som regel er i omsorgsyrker. Vedkommende mangler imidlertid utdanning til andre arbeidsoppgaver. I det ene tilfellet kan det være lettere å erkjenne at et jobb-bytte er nødvendig for fortsatt å stå i arbeid. I det andre tilfellet kan en slik erkjennelse «sitte lengre inne» og man trenger hjelp for å komme videre.

Mot og kompetanse

En del arbeidstakere, som for eksempel har en lang «sykefraværshistorie», kan mangle både mot og kompetanse til å skifte jobb. De vil trolig være usikre på hvilke arbeidsoppgaver de er i stand til å utføre. Det kan også være behov for påfyll av kompetanse. For at et jobb-bytte skal være aktuelt, kan det være nødvendig med arbeidsutprøving i en annen virksomhet. Dette både for å sikre at man finner riktig type arbeid for den det gjelder og for å sikre at ikke sykefraværet fortsetter hos ny arbeidsgiver.

Må tas opp tidlig

Studien viser at dersom jobb-bytte er aktuelt, er det en fordel å bringe tema relativt tidlig opp. Det er som regel for sent å vente til vedkommende har «brukt opp» sykepengerettighetene og står i fare for å måtte gå over på arbeidsavklaringspenger. Det kan også hjelpe på motivasjonen dersom man ikke har mange måneder med mislykkede forsøk med tilrettelegging bak seg.

Les hele rapporten: Høyere jobbmobilitet – lavere sykefravær?

Hjelp å hente?

Studien viser at NAV i begrenset grad medvirker til å løse langvarige sykefraværssaker der det er små sjanser for at arbeidstakeren kan komme tilbake i opprinnelig jobb.

Fastlegene er i begrenset grad opptatt av om den sykmeldte vil være i stand til å komme tilbake i opprinnelige arbeid og reiser sjelden problemstillingen overfor arbeidstakeren. De velger heller å friskmelde, selv om det over lengre tid har vist seg at arbeidstakeren ikke klarer å stå i jobben.

Tillitsvalgte er mer positive til å vurdere jobb-bytte ved lange sykefravær. De har erfaring med at lange eller hyppige fravær og mye tilrettelegging for enkelte kan få konsekvenser for kollegaene og tjenestene. De kan likevel være tilbakeholdne med å foreslå å avslutte ansettelsesforholdet i kommunen fordi det oppleves trygt, og at man har en god pensjonsordning.