Skip to main content

Sysselsetting og arbeidsledighet i Norge

En innføring i begreper og de siste års utvikling.

<p>SENTRALE BRIKKER: Her er tre av de viktigste kategoriene vi skal ta for oss i artikkelen. De to første prosenttallene er andel av befolkningen, mens arbeidsledige målet som andel av arbeidsstyrken. Alle tall er fra Statistisk Sentralbyrå for juli 2017.</p>

SENTRALE BRIKKER: Her er tre av de viktigste kategoriene vi skal ta for oss i artikkelen. De to første prosenttallene er andel av befolkningen, mens arbeidsledige målet som andel av arbeidsstyrken. Alle tall er fra Statistisk Sentralbyrå for juli 2017.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 10. oktober 2017

10. oktober 2017

Et sentralt mål for myndighetene er å sikre at flest mulig er i jobb. Hvorvidt man klarer dette kan måles på flere måter.

Vi skal her se på tre ulike spørsmål som henger tett sammen (lenker for snarvei):

  1. Hvor mange kan jobbe?  (arbeidsstyrke)
  2. Hvor mange jobber?  (sysselsetting)
  3. Hvor jobber folk?  (næringer)
  4. Hvor mange hindres i å jobbe?  (arbeidsledighet)?

En vanlig formel for å vise sammenhengen mellom dem er: Arbeidsstyrken = sysselsatte + arbeidsledige.

* * *

1. Arbeidsstyrken: Hva er grunnlaget?

I en befolkning er det selvsagt ikke alle som kan forventes å være aktive på arbeidsmarkedet. Dette vil gjerne være barn, pensjonister eller personer som er i skole eller under utdanning

Alle øvrige personer kalles «arbeidsstyrken». Begrepet viser til alle personer som er i en alder (her: 15–74 år) der jobb vil være normen. Arbeidsstyrken teller både dem som er i jobb (sysselsatte) og dem som prøver å komme i jobb (arbeidsledige).

Gruppen er ikke statisk. I dårlige økonomiske tider, når arbeidsledigheten som regel går opp og sysselsettingen ned, vil mange arbeidstakere velge å trekke seg ut av arbeidsstyrken. Dette kan eksempelvis skje gjennom tidlig avgang fra arbeidslivet, retur til skolebenken og lignende.

At arbeidsstyrken reduseres trenger ikke å være et onde – det bare viser at arbeidstakere svarer på endringer i arbeidsmarkedet på ulikt vis. Arbeidsledighet er bare ett av flere mulige utfall av å miste jobben. 

Krympende styrke

Våren 2017 ble rundt 70 prosent av den norske befolkningen regnet for å være i arbeidsstyrken. Andelen er 2 prosentpoeng lavere enn for ti år siden, da den var i ferd med å klatre opp mot en topp på 74 prosent. Økt levealder og dermed flere pensjonister er en sentral årsak til utviklingen.

En større andel menn enn kvinner regnes for å være i arbeidsstyrken, men denne forskjellen har skrumpet kraftig inn siden 2006.

NB: Merk at dette er høye og relativt stabile tall fra ett år til et annet. Figuren viser derfor et utsnitt fra 66 til 80 prosent.

Arbeidsstyrken i % av befolkningen (15–74 år)
2006–2017. Sesongjustert.
Utsnitt 66–80 prosent 

"

Kilde, SSB (AKU): Tabell 08931


* * *

2. Sysselsettingen: De som jobber

At man er sysselsatt, vil si at man har inntekt fra arbeid. Dette kan skje innenfor rammene av et arbeidsforhold eller næringsvirksomhet i egen regi. Man skiller altså ikke på om man er fast eller midlertidig ansatt, vikar, oppdragstaker eller lignende.

Det kan variere hvem man utelater og hva man setter som minstemål. Statistisk Sentralbyrå, som er kilden vår her, følger internasjonale standarder.

Innen statistikken måles sysselsetting enten i antall personer eller i prosent av totalen. Å være bevisst forskjellen mellom de to målene kan være viktig. Over tid vil de nemlig beskrive ulike ting.

Hvis befolkningen vokser raskere enn sysselsettingen, vil andelen sysselsatte i befolkningen synke.

  • Et eksempel: La oss si at 70 prosent av befolkningen er sysselsatt.
  • Befolkningen vokser deretter med +100 000 personer, mens antallet sysselsatte vokser med +60 000
  • Da vil prosentandelen sysselsatte i befolkningen synke. Om denne sysselsettingsandelen på forhånd var på 60 prosent ville den være uendret.

Sysselsettingsandelen brukes gjerne for å si noe om et samfunns bærekraft. Dette blir særlig viktig innenfor rammene av en sjenerøs velferdsstat: Om ikke mange nok jobber og skaper verdier, vil man slite med å sikre at også ikke-sysselsatte får utbetalinger og støtte – for eksempel i form av pensjoner.

Å måle sysselsettingen i antall kan på sin side si noe om evnen til å skape flere jobber i arbeidsmarkedet.

Økende i antall, mindre i andel

Eksempelet over er da heller ikke tilfeldig. Som følgende to figurer viser, har andelen sysselsatte i Norge (figur 1) sunket fra 2006 til 2017, riktignok via et toppunkt før finanskrisa i 2008. Samtidig har antallet sysselsatte økt med over 200 000 personer (figur 2).

Dette kan kanskje framstå som ulogisk, men skyldes altså at befolkningsveksten har vært kraftigere enn veksten i sysselsatte.

Etter et toppunkt i 2015 og fram til sommeren 2017 dalte antallet sysselsatte begynt å dale noe. Merk at andelen sysselsatte måles ut fra befolkningen (i et bestemt alderssegment), ikke som andel av arbeidsstyrken.

Vi vil også her foreta et utsnitt (64–80 prosent) grunnet høye tall med relativt små svingninger.

%-andelen sysselsatte i befolkningen (15–74 år)
Juli 2006 til juli 2017. Trend.
Utsnitt, 64–80 prosent

"

 

Antallet sysselsatte i Norge (15–74 år)
Juli 2006 til juli 2017. Trend.

"

Kilde, begge tabeller: SSBs (AKU): Tabell 08931

En ekstern faktor som har påvirket sysselsetting og tilgangen til arbeidskraft det siste tiåret – iallfall i enkelte bransjer og yrker – er den rekordhøye arbeidsinnvandringen, særlig fra Øst-Europa. En oversikt over denne utviklingen kan du lese mer om i artikkelen: «Arbeidsinnvandring i tall».

* * *

3. Sysselsatt – i hvilke næringer?

Offentlig sektor står for noe under en tredjedel av alle sysselsatte i Norge, ifølge en sammensetting av SSB-tall presentert på KommuneProfilen.no.

Ved inngangen til 2017 jobbet rundt 850 000 i en virksomhet underlagt staten, fylkeskommunene eller kommunene (31,8 prosent). Privat sektorer besto på sin side av 1 800 000 sysselsatte.

Bransjer/næringer kan deles opp og sorteres på mange måter. Vi tar her utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås standard (SN2007) med de 10 største av totalt 37 ulike næringer.

Kvinneandelen er tatt med for å vise at det norske arbeidsmarkedet er relativt kjønnsdelt.

Antallet sysselsatte per næring (registertall)
15–74 år, 4. kvartal 2016

# Næring Antall
sysselsatte
Kvinne-
andel
1 Helse- og sosialtjenester 548 000 80
2 Undervisning 219 000 67
3 Bygge- og anleggsvirksomhet 214 000 9
4 Detaljhandel, unntatt med motorvogner 207 000 65
5 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 190 000 50
6 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting; 155 000 42
7 Forretningsmessig tjenesteyting 119 000 40
8 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 104 000 28
9 Informasjon og kommunikasjon 99 000 25
10 Kultur, underholdning og fritid 58 000 52
Hele lista: Hvor mange jobber i den enkelte næring?

Kilde: SSB: Tabell: 11154

* * *

4. Arbeidsledigheten: Arbeidskraft søker jobb

En arbeidsledig er en person som er i arbeidsfør alder (SSB: 15–74 år) som

  • ikke er sysselsatt og dermed ikke har lønnsinntekt
  • er arbeidssøkende
  • ikke har en annen formell status (elev, student, uføretrygdet, pensjonist)

Hvilke gråsoner man regner med eller ei kan variere. SSB bruker følgende definisjon i sine arbeidskraftundersøkelser:

«personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene»

Arbeidsledigheten – gjerne bare kalt «ledigheten» – måler altså hvor mange personer som ikke har jobb, men som prøver å skaffe seg dette.

For den enkelte kan dette vare i kortere eller lengre perioder. Gruppen inneholder et stort spenn – alt fra nyutdannede til personer som av ulike årsaker sliter med å komme i arbeid eller å beholde fotfestet i arbeidsmarkedet. Dette kan for eksempel være fordi de ikke har en kompetanse som er ettertraktet – eller at de har en meget spesialisert kompetanse begrensede jobbmuligheter.

Ser man på endringer i størrelsen på hele gruppen vil man gjerne kunne avlese «naturlige» variasjoner i løpet av året og økonomiske gode og dårlige tider.

Man kan være både helt og delvis arbeidsledig. Sistnevnte er når man søker heltidsjobb, men har en deltidsjobb. Dette kalles også at man er undersysselsatt.

Merk at det i Norge er forskjell på den registrerte ledigheten og den beregnede ledigheten. Førstnevnte teller alle dem som har meldt seg som arbeidsledige via NAV (registerdata). Dette tallet vil være lavere enn om man også tar med alle som ikke er registrert, men som reelt sett er arbeidsledige. Dette kan for eksempel være personer uten rett til dagpenger (nyutdannede, langtidsledige e.a.) og ikke har noen nytte av «å bli statistikk».

Her, som med foregående figurer, velger vi å benytte oss av Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). AKU benytter seg av intervjuer og statistiske metoder for å kartlegge også dem som ikke er formelt registrert innen bestemte kategorier – i dette tilfellet som arbeidsledige.


2006–2017: Dobbelt sprang fra bunn til topp

Fra 2006 fram til 2015 holdt arbeidsledigheten seg under 4 prosent av arbeidsstyrken, ifølge SSBs sesongjusterte AKU-tall. På nyåret 2008 var den helt nede under 2,5 prosent.

Både finanskrisa og oljekrisa kan avleses i statistikken, ved at ledigheten har bykset oppover under disse tøffe tidene. Sistnevnte krise ledet til at ledigheten gikk helt opp mot 5 prosent i juli 2015, før den siden falt igjen. Utover høsten 2017 er trenden fallende.

Menn har som regel en høyere ledighetsfrekvens enn kvinner, og disse forskjellene kan øke raskt (som i 2010 og 2016).

(Merk at denne prosentandelen er målt ut fra arbeidsstyrken, ikke befolkningen som de øvrige figurene.)

Arbeidsledige, AKU (15–74 år).
Juli 2006 til juli 2017. Trend.
%-andel av arbeidsstyrken (farge-linjer) og antall (grått felt)

"