hovednavigasjon

Emner 

Arbeidsinnvandring i tall

Ved inngangen til 2019 var 130 000 østeuropeere i jobb i Norge. I 2003 var tallet 6 400. Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraft til Norge skyldes særlig utvidelsene av EUs frie indre arbeidsmarked. Siden 2011 har veksten gradvis dalt.
DEMPET TILVEKST: Figuren viser antallet førstegangs arbeidsinnvandrere fra ikke-nordiske land som har kommet til Norge hvert enkelt år. Den viser altså kun antallet «ferske» ankomne hvert år – ikke det totale antallet som jobber i Norge (se lenger ned for dette). Særlig to nylige EU-utvidelser og finanskrisa har påvirket utviklingen. Bransjer som bygg og anlegg har stått i sentrum. De siste år har antallet nyankomne dalt, i takt med nedkjølingen i det norske arbeidsmarkedet.
Fafo DEMPET TILVEKST: Figuren viser antallet førstegangs arbeidsinnvandrere fra ikke-nordiske land som har kommet til Norge hvert enkelt år. Den viser altså kun antallet «ferske» ankomne hvert år – ikke det totale antallet som jobber i Norge (se lenger ned for dette). Særlig to nylige EU-utvidelser og finanskrisa har påvirket utviklingen. Bransjer som bygg og anlegg har stått i sentrum. De siste år har antallet nyankomne dalt, i takt med nedkjølingen i det norske arbeidsmarkedet.

Etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007 har antallet arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge vært i sterk vekst.

Finanskrisa satte en midlertidig demper på veksten, målt i antallet nye arbeidsinnvandrere (se figuren over), før 2011 satte foreløpig rekord. Etter dette har vi sett en jevn nedgang, ifølge SSB-tallene.

I 2014 sank antallet førstegangs arbeidsinnvandrere med 9 prosent fra fjoråret. Denne utviklingen skjøt fart, med nær 16 prosents fall fra 2014 til 2015. Dette skjedde i en periode hvor den norske økonomien var preget av nedkjøling.

Selv om tilveksten har roet seg, er fremdeles antallet arbeidsinnvandrere i Norge betydelig, særlig om man sammenligner med tiden før 2004.

Arbeidsinnvandring sto for rundt en tredjedel av all ny innvandring til Norge i 2017:


Hvor kommer de fra?

Nesten alle i gruppen kommer fra europeiske land (som ikke inkluderer Tyrkia). Nærmere bestemt har de aller fleste landbakgrunn fra østeuropeiske land som har blitt med i EU siden 2004 (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania).

  • I 2018 var totalt 173 000 personer fra østeuropeiske land sysselsatt i Norge.
  • Nær en tredjedel av disse (55 000 personer) var her på korttidsopphold («ikke registrert bosatt») – en større andel enn tidligere år.
  • Fra 2014 til 2015 falt antallet for første gang siden 2004. Dette var oljekrise-år (men SSB endret metodikken dette året, slik at 2015 og senere år ikke direkte kan sammenlignes sikkert med forutgående års tall).
  • Antallet har uansett fortsatt å stige siden den gang. 
  • Polen og Litauen er de to dominerende avsenderlandene. Nær 80 prosent av innvandrerne østfra har kommet fra disse to landene.


Antallet førstegangs arbeidsinnvandrere i 2015
Etter verdensregion

Kilde: SSB


Registrert bosatte (blå) og ikke-bosatte (rød) sysselsatte i perioden 2008–2014 (fjerde kvartal), fra:
Den registrerte beholdningen av bosatte og ikke-bosatte statsborgere fra nye EU-land i Øst- og Sentral-Europa, perioden 2008-2015 (fjerde kvartal). Kilde: SSB
1: EU-land i Øst-Europa
Den registrerte beholdningen av bosatte og ikke-bosatte statsborgere fra andre nordiske land, perioden 2008-2015 (fjerde kvartal). KILDE: SSB (åpnes i denne fanen)
2: Andre nordiske land
Den registrerte beholdningen av bosatte og ikke-bosatte statsborgere fra gamle EU-land i Vest-Europa unntatt Norden, perioden 2008-2015 (fjerde kvartal). Kilde: SSB. (Åpnes i denne fanen)
 3: Land i Vest-Europa, minus Norden
Den registrerte beholdningen av bosatte og ikke-bosatte statsborgere fra øesteuropeiske land som ikke er medlem i EU, perioden 2008-2015 (fjerde kvartal). Kilde: SSB. (Åpnes i denne fanen)
 4: Østeuropeiske ikke-EU-land

Hvor i Europa?

Vi skal nå se på antallet arbeidsinnvandrere fra fire ulike regioner i Europa. Også her bør man være obs på at 2015-tallene dessverre ikke kan sammenlignes med tidligere år (se evt. SSB-forklaring). Risikoen er først og fremst at antallet sysselsatte vises som lavere enn tidligere målinger.

Utviklingen i alle årene forut for 2015 er derimot bygget opp etter like regler.

Statistikk-snakk til side: Alt i alt fordelte antallet sysselsatte etter landbakgrunn seg slik ved inngangen til 2016 (4. kvartal 2015), ifølge SSB:

EU-land i Øst-Europa:

  • 111 000 bosatte sysselsatte
  • 35 000 lønnstagere ikke registrert bosatte

Norden ellers:

  • 47 000 bosatte sysselsatte
  • 27 000 lønnstagere ikke registrert bosatt

Vest-Europa ellers:

  • 42 000 bosatte sysselsatte
  • 6800 lønnstagere ikke registrert bosatt

Øst-Europa, ikke EU-land

  • 34 000 bosatte sysselsatte
  • 1500 lønnstagere ikke registrert bosatt

Klikk deg inn på figurene til høyre dersom du ønsker helt presise tall og en samlet oversikt over utviklingen fra 2000 til 2015.

Lavere lønn

En problemstilling som har fått stort oppmerksomhet er sosial dumping. Arbeidsinnvandringen har i flere tilfeller resultert i et sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår, spesielt i enkelte bransjer.

Allmenngjøring av tariffavtaler har vært et sentralt botemiddel.

Flere Fafo-rapporter har gransket lønnsnivå og blant annet funnet at:

  • Polakkers lønnsnivå i byggebransjen ligger betydelig lavere enn det som er vanlig i bransjen, spesielt blant de som har en løs tilknytning til arbeidsplassen (utsendte arbeidstakere og midlertidig ansatte). Se Fafo-rapportene Polonia (2007 og 2010). 
  • Østeuropeiske arbeidere på petroleumsanlegg fikk minstelønn for ufaglærte, uavhengig av utdanning og erfaring (se Fafo-rapport Sikrer Norges framtid på minstelønn)

Ifølge Statistisk Sentralbyrå, har arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa selv etter lang botid i Norge lavere nivå på inntekten enn i befolkningen generelt. Etter syv års botid i Norge hadde en undersøkt gruppe fremdeles en medianinntekt på 85 prosent av «normalen».

Arbeidsinnvandrere fra de gamle EU-landene i Vest-Europa oppnår imidlertid raskt samme (median-)lønnsnivå som befolkningen for øvrig, for så å overstige nivået. En sentral årsak er at de to gruppene i en viss grad jobber i ulike sektorer av arbeidsmarkedet.


Relevante Fafo-rapporter

Fafo har publisert en rekke rapporter som omhandler arbeidsinnvandring. Her er et knippe:

Rapporten

Anne Britt Djuve og Anne Skevik Grødem (red.):

Innvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden

(Fafo-rapport 2014:27)

Oppdragsgivere/finansiering: Del av NordMod-prosjektet, finansiert av SAMAK

Rapporten

Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve:

 Innvandrerne som skulle klare seg selv

(Fafo-rapport 2013:31)

Oppdragsgiver: NAV/FARVE

Rapporten

Mona Bråten, Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen

Samarbeid og HMS-utfordringer i bygg- og anleggsnæringen

(Fafo-rapport 2012:52)

Oppdragsgiver: Fondet for regionale verneombud i bygg og anlegg

Rapporten

Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Line Eldring, Jon Horgen Friberg og Anne Mette Ødegård:

 Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft

(Fafo-rapport 2009:46)

Oppdragsgiver: Arbeidslivsprogrammet i Norges forskningsråd

Rapporten

Jon Horgen Friberg og Line Eldring:

 Polonia i Oslo 2010

(Fafo-rapport 2011:27)

Oppdragsgiver: Centre of Migration Research ved Universitetet i Warszawa/EØS-midler

Rapporten

Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum (red.), bidrag fra Line Eldring, Joanna Napierala og Paulina Trevena:

 Polonia i Oslo (2007)

(Fafo-rapport 2007:27)

Oppdragsgivere/finansiering: Norges Forskningsråd, LO, IMDi, Fafo Østforum

Rapporten

Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård:

Sikrer Norges framtid på minstelønn

(Fafo-rapport 2007:32)

Oppdragsgiver: Petroleumstilsynet

Rapporten

Anne Mette Ødegård, Sigmund Aslesen, Mona Bråten og Line Eldring:

Fra øst uten sikring?

(Fafo-rapport 2007:03)

Oppdragsgivere/finansiering: Fondet for regionale verneombud, Arbeidstilsynet, Byggenæringens Landsforening, Fellesforbundet, Arbeidsmandsforbundet, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Norges forskningsråd