Fra tradisjonen med laug til dagens modell har norske lærlinger opplevd en rekke liberaliseringer og innstramninger – før staten til sist tok et større ansvar.
En bilmekaniker-lærling i sving på et norsk bilverksted. Foto: Dag Helge Dybvad / Ringsaker Blad (via Nasjonalbiblioteket).
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Her delte de yrkesutdanningens siste 200 års historie inn i fem ulike perioder:
1. Liberalisering av håndverket: Fjernet beskyttelsen av håndverkstitler som laugsvesenet hadde sikret. Et eksempel på hvordan man etter liberaliseringen kunne drive håndverksvirksomhet uten formell kunnskap er en person ved navn Hans Hansen: Han kunne i 1877 skaffe seg hele 11 håndverksbrev uten videre yrkesopplæring.
Håndverkslov av 1839: Håndverkere fra bygdene kunne fritt slå seg ned for å arbeide i byene
1866 og 1871: Nye lover som opphevet laugsvesenet
Ingen krav til dyktighetsattest eller mesterprøve
NY BOK Fafo-duoens bok Yrkesfagene under press er utgitt og kan bestilles av Universitetsforlaget.
2. Ny lovregulering av håndverksfag: Håndverkere organiserte seg for å kreve regulering. Slo seg sammen med industriinteresser, og fikk til slutt politisk gehør:
1886: Etablering av Den norske Fællesforeningen for Haandværk og Industri
Felles krav om tiltak for å styrke fagopplæringen
1894: Ny lov med krav til svenneprøve
3. Avtaleregulering i industrien: Industrialiseringen skapte behov for en rekke ulike yrkestyper. Blant annet. verkstedoverenskomsten styrket insentivene for å ansette fagarbeidere framfor ufaglærte.
1899: Stiftelse av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO)
1900: Stiftelse av Norsk Arbeidsgiverforening
1907: Verkstedsoverenskomsten
Minstelønn for læregutter: Fra 15 til 30 øre per time
Minstelønn for fagarbeidere: 38 øre per time
Minstelønn for hjelpearbeidere: 28-34 øre per time
4. Sterkere statlig regulering: Staten fikk en langt sterkere rolle etter krigen. Forsøk på å standardisere opplæringen. Sterkere lovregulering. Skapte nye spenninger som har vedvart.
1940: Den første yrkesskoleloven
1950: Den første lærlingloven
1981: Lov om fagopplæring
5. Reform 94 – trepartssamarbeid: Konjunkturnedgang rammet unge uten utdanning hardt. Utdanningssystemet var lenge ikke i stand til å ta hånd om alle. Dessuten lav gjennomstrømning i skolen og mangel på lærlingplasser. Utvalg satt ned for å evaluere videregående opplæring. Partene fremdeles sentrale i utformingen av den nye modellen.