Storby-sprik i bruk av sosialhjelp blant unge

Omfanget av sosialhjelp er forskjellig i Norges fem største byer. Forskjellene lar seg i liten grad forklare med kategorier forskningen holder kjært. Ujevnhetene bør likevel ikke overskygge målet – å investere i de unges framtid, råder Fafo-forsker.

<p>SOSIALE SPRIK: Sosialhjelp administreres av NAV og finansieres av hver enkelt kommune. Figuren viser andelen av alle unge mellom 18 og 24 år som har mottatt sosialhjelp i landets fem største byer. Noen av forskjellene kan forklares med sammensetningen av befolkningen, men langt i fra alt</p>

SOSIALE SPRIK: Sosialhjelp administreres av NAV og finansieres av hver enkelt kommune. Figuren viser andelen av alle unge mellom 18 og 24 år som har mottatt sosialhjelp i landets fem største byer. Noen av forskjellene kan forklares med sammensetningen av befolkningen, men langt i fra alt

  • 15. juni 2016
  • Eldre artikkel

15. juni 2016

Eldre artikkel

Målt mot andre aldersgrupper, har unge mennesker størst risiko for å måtte ty til sosialhjelp. Dette henger sammen med at de sjeldnere har rukket å opparbeide seg rett til andre ytelser, som for eksempel dagpenger.

Unge er da også en prioritert gruppe for NAV og det øvrige hjelpeapparatet. De er helt i begynnelsen av et langt liv – og de burde også ha et langt arbeidsliv foran seg.

På spill står både deres egen trivsel og lykke så vel som potensielle inntekter de skaper gjennom deltakelse i arbeidslivet – i motsetning til de statlige og kommunale utgifter et liv i «utenforskap» innebærer.

Videregående-avbrudd sentralt

Å forstå gruppen av unge mottakere av sosialhjelp er likevel ikke lett. Gruppen er mer sammensatt enn sine eldre motstykker. Den mest utbredte fellesnevneren er likevel at de ikke har fullført videregående skole og heller ikke har etablert seg i arbeidslivet.

Avbrutt videregående skolegang femdobler risikoen for å havne på sosialhjelp, forteller Fafo-forsker Magne Bråthen.

Sammen med Fafo-kollegene Lise Lien og Roy A. Nielsen, samt NOVA-forsker Christer Hyggen, har han skrevet rapporten Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene, skrevet på oppdrag for KS. Her har de kartlagt og sammenlignet bruken av sosialhjelp blant unge mellom 18 og 24 år i byene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand.

– Noen har da også hatt et vanskelig liv. Sosial angst, svekket fysisk helse og rusproblemer er utbredt. Dette gjør det vanskelig å komme seg videre i livet. Og siden de sjelden har tilgang på andre ytelser, blir sosialhjelpen desto viktigere for unge, forklarer Bråthen.

Oslo færrest, Kristiansand flest

Blant alle landets kommuner spenner andelen unge som mottar sosialhjelp fra 2 til hele 20 prosent. Ser man på de nevnte fem byer er ikke spriket like dramatisk. Likevel er det klare forskjeller. Andelen av alle unge som er på sosialhjelp er rundt 60 prosent høyere i Kristiansand enn i Oslo (henholdsvis 6 og 3,7 prosents risiko).

Med unntak for Trondheim, viser likevel forskjellen i andelen unge mottakere av sosialhjelp mellom bydeler i samme by seg å være enda større enn forskjellen er mellom tallene for de fem byene.

Forskerne har kjørt tallene gjennom en rekke ulike modeller for å finne en forklaring på hvorfor byene skiller seg såpass fra hverandre. Men hverken kjennetegn som bosted, kjønn, innvandrerbakgrunn, familieforhold, sivilstatus, utdanning eller arbeidsinntekt kan forklare alle disse forskjellene. Kun en tredjedel av spriket kan tillegges slike forhold.

Forskerne har også studert hvordan de lokale NAV-kontorene jobber, og hvorvidt forklaringen til forskjeller kan ligge her. Men nei – praksisen var såpass lik at spriket ikke kunne skyldes dette.

Spriket ikke viktig?

Bråthen har derfor ingen forskningsbelagt forklaring på hvorfor andelen unge sosialhjelp-mottakere er ulik i de fem byene.

Kanskje er det da heller ikke så viktig. Bråthen advarer iallfall mot å stirre seg blind på disse tallene:

– Siden unge sjelden har rett på andre ytelser, kan sosialhjelp ses på som en investering for å få folk inn arbeidslivet. Derfor blir det viktigere å løfte blikket fra forskjellene i omfanget av sosialhjelp og heller fokusere på at oppfølgingen fra hjelpeapparatet er best mulig.

Høyt på Nav-lista

Dette skjer langt på vei i dag, ut fra forskernes undersøkelser. Alle byenes undersøkte NAV-kontorer prioriterer de unge høyt. Enkelte har egne «ungdomsteam», noe som synes å styrke arbeidet betraktelig.

Ifølge forskernes undersøkelser følger da også NAV-kontorene de fire viktige prinsippene for å hjelpe unge som tidligere forskning støtter opp om – de fire «T-ene»:

    1. Tidlig intervensjon: For å forhindre at de yngste brukerne blir gående passive, er det viktig å komme raskt i gang med oppfølging.
    2. Individuell tilpasning: Unge brukere er en svært sammensatt gruppe, med ulike forutsetninger for å klare seg selv. På den ene siden er det personer som har fullført utdanning og har tidligere arbeidserfaring, og som dermed har et godt utgangspunkt for å komme seg i jobb. Andre har et mer omfattende hjelpebehov; de kan ha mangelfull skolegang, lite arbeidserfaring eller helse- og rusproblemer.
    3. Tett oppfølging: For å sikre kontinuitet og beholde motivasjonen.
    4. Tverrfaglig samarbeid: Samarbeid med eksterne aktører som for eksempel skole, arbeidsliv og helsetjenesten

Arbeidet med å hjelpe de unge kan være svært ressurskrevende for NAV-kontorene, ifølge Bråthen.

– Desto viktigere er det at de planlegger og er i forkant av utviklingen. Systematisk innhenting av kunnskap og kartlegging av brukerne bør stå sentralt. Da blir det mulig å innrette og dimensjonere tjenestene de tilbyr best mulig overfor de unge.


Fakta:

Unge sosialhjelpsmottakere i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand

  • I 2014 mottok 2628 personer mellom 18 og 24 år sosialhjelp i Oslo. Dette utgjorde 4,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 24 år.
  • Tilsvarende tall for Kristiansand var 657 personer (7,2 prosent), for Stavanger 756 personer (6,1 prosent), for Bergen 1394 personer (4,9 prosent), og Trondheim 1176 personer (5,7 prosent).
  • I perioden fra 2010 til 2013 var det for øvrig en nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere i alle byene bortsett fra Kristiansand, men fra 2013 til 2014 kom en ny økning i alle byene.

Forskjeller mellom byene

  • Høyest andel av gjengangere innen sosialhjelp (en eller flere utbetalinger i to eller tre år på rad) finner vi i Stavanger. 64 prosent av dem som mottok sosialhjelp i 2012, mottok også sosialhjelp i 2011, mens 39 prosent hadde fått en utbetaling både i 2012, 2011 og 2010. Lavest andel gjengangere har Trondheim, med henholdsvis 51 og 27 prosent.
  • Flere unge menn enn unge kvinner mottar sosialhjelp. Størst er kjønnsforskjellen i Kristiansand, hvor tre av fem er menn. I Oslo er andelen omtrent den samme.
  • Størst andel mottakere under 20 år har Kristiansand og Stavanger, mens andelen er lavest i Oslo og Trondheim.
  • Som en naturlig følge av at Oslo er den byen av de fem med høyest andel innvandrere, har den også den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn. Over tre av fem er registrert med en landbakgrunn som ikke er norsk. Nest høyest er Kristiansand.
  • En viss andel av mottakerne av sosialhjelp har i løpet av 2012 også mottatt statlige ytelser som dagpenger, arbeidsavklaringspenger og tiltakspenger (individstønad), om enn i noe forskjellig grad. I Kristiansand er nærmere 48 prosent av de unge sosialhjelpsmottakerne registrert som mottakere av en av de tre ytelsene. I Stavanger er tilsvarende andel 38 prosent.
  • Andelen av unge sosialhjelpsmottakere som ikke har fullført videregående utdanning, varierer fra 83 (Trondheim) til 91,5 prosent (Stavanger).
  • I Oslo er om lag 19 prosent av de unge sosialhjelpsmottakerne registrert med igangværende utdanning, mens tilsvarende tall for Kristiansand er i underkant av 26 prosent.
  • Andelen unge sosialhjelpsmottakere som har en tilknytning til arbeidslivet, er høyest i Stavanger, hvor 64 prosent av dem som mottok sosialhjelp i 2012 også hadde arbeidsinntekt. Lavest er andelen i Oslo, 53 prosent.

Sosialhjelp i antall kroner

  • Forskerne har kun tall over størrelsen på utbetalingene fram til 2012. I dette året var den høyeste utbetalingen per person i Oslo, med 39 700 kroner, mens tilsvarende tall for de andre byene er 34 500 i Stavanger, 33 700 i Bergen, 29 600 i Kristiansand og 25 900 i Trondheim.
  • Disse forskjellene kan reflektere de ulike kostnadsnivåene i byene, hvor boutgifter utgjør en særlig stor del. En annen mulig forklaring kan være ulik bruk av andre midlertidige ytelser som kvalifiseringsstønad, dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
  • Bortsett fra i Kristiansand er det en nedgang i størrelsen på utbetalingene de siste tre årene i perioden, særlig om man tar hensyn til konsumprisindeksen. Størst er nedgangen i Trondheim.

Varighet

  • Sosialhjelpsmottakerne i Stavanger og Bergen får i gjennomsnitt utbetalt en ytelse i flest antall måneder i løpet av et år. I 2014 var gjennomsnittlig stønadslengde henholdsvis 5,1 og 4,9 måneder.
  • Gjennomsnittlig antall måneder er lavest i Trondheim, som også er den storbykommunen med sterkest nedgang i stønadslengden de fem årene

Nytt tilbud uten særlig påvirkning

Bruken av kvalifiseringsstønad, som ble innført i perioden 2007-2011, kan potensielt ha påvirket omfanget og bruken av sosialhjelp. Forskerne finner imidlertid ingen tegn på at dette har stor innvirkning, siden omfanget av bruk er lite og at det er små forskjeller mellom de fem byene.

Mer om denne stønaden kan du for øvrig lese om i Fafo-rapporten Kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgiftene.

 
 

Arbeidslivet.no

Fafo

(+47) 22 08 86 00
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ansvarlig utgiver:
Webredaktør og design: