Lek og moro er det fremdeles nok av. Med tiden har likevel den pedagogiske rollen til barnehagene blitt viet mer oppmerksomhet. En rekke studier viser at barn som har gått i barnehage både har bedre språkutvikling og senere gjør det bedre på skolen.
Særlig barn fra familier med lav utdanning og inntekt, som i Norge gjelder mange innvandrerfamilier, vil prestere bedre enn de ellers ville ha gjort, ifølge forskningen.
En del foreldre med innvandrerbakgrunn vil imidlertid være nølende til å benytte seg av barnehage-tilbudet. Dette er ikke bare et uttrykk for at man ikke ønsker barnehageplass, men også mangel på informasjon, problemer med å takle en byråkratisk søkeprosess, og familiens økonomi.
– Barn av innvandrere starter i snitt senere i barnehage. Men å starte i barnehage ett år før skolestart er ikke tilstrekkelig for å bli god i norsk. Derfor gjelder det å rekruttere tidligere, forteller Fafo-forsker Berit Bråten.
- Les også: Flyktningene – stresstest nummer to
Kjerneoppgave som fungerer
For å styrke integrering og sosial utjevning har det gjennom snart to tiår vært drevet forsøk med gratis kjernetid.
 |
| FAFO-FORSKER Beret Bråten forsker blant annet på norske barnehager og gratis kjernetid. |
Gratis kjernetidsforsøkene har bestått av to tiltak: På den ene siden en økonomisk subsidie til foreldre som tilsvarer 20 timer gratis barnehage i uken, på den andre siden statlige penger til kommuner og bydeler for å iverksette rekrutteringsarbeid, styrking av språktilbudet i barnehagen og tilbud til foreldre.
Bråten har bidratt til flere prosjekter som har evaluert forsøkene. Funnene viser langt på vei at ordningen har vært en suksess, forteller hun.
– Gratis kjernetid har bidratt til å rekruttere blant familier som ellers ikke ville ha hatt barn i barnehage. Og analyser som forskere ved Statistisk Sentralbyrå har utført, som del av evalueringen, viser at barn med innvandrerbakgrunn i Oslo-bydeler som har hatt gratis kjernetid gjør det bedre på kartleggingsprøver i skolen enn barn med tilsvarende bakgrunn i sammenlignbare bydeler, forteller hun.
Hva er det som virker?
Spørsmålet om akkurat hvorfor gratis kjernetid virker, er likevel noe mer uklart.
Myndighetene har valgt å prioritere den økonomiske subsidien i gratis kjernetid-tiltaket. Fra august i fjor er det innført en nasjonal ordning der familier med lav inntekt har rett til 20 timer gratis barnehage i uken, dersom de søker om dette.
– Et økonomisk tilskudd kan bidra til at familier som ikke bruker barnehage likevel gjør det. At noe er gratis er et godt argument, sier Bråten.
Samtidig mener Fafo-forskeren at tilskudd til kommuner og bydeler for å drive aktivt rekrutteringsarbeid rettet mot familier som ikke bruker barnehage, er en vel så effektiv del av gratis kjernetid-ordningen:
– Dette skyldes at det i dag kun er noen få som ikke helt av seg selv velger å bruke barnehage. Å få rekruttert disse siste krever informasjon og tilrettelegging lokalt.
Hun mener derfor det er synd at det, når erfaringene fra gratis kjernetidforsøk skulle tas videre, ikke er satset mer fra statens side for å støtte kommuner og bydeler i rekrutterings-, informasjons- og tilretteleggingsarbeid.
Kan skje også utenfor barnehagen
Gratis kjernetid i barnehager er likevel ikke den eneste måten å sikre bedre språkferdigheter blant barn med innvandrerbakgrunn før skolestart. Enkelte kommuner tilbyr alternative ordninger. Særlig i Oslo finnes flere slike tiltak. Bydelen Gamle Oslo har for eksempel et tilbud om gratis språkkurs til 4- og 5-åringer som ikke går i barnehage.
Flere bydeler i Oslo har også tilbudt foreldrene egne kurs i norsk språk og foreldreveiledning. Introduksjonsprogrammet (for flyktninger) har etter hvert overtatt mye av dette ansvaret.
Samtidig er det en del som ikke har rettigheter i introduksjonsprogrammet. Dette gjelder for eksempel arbeidsinnvandrere og ektefeller til arbeidsinnvandrere.
– Erfaring fra norskkurs for foreldre som er gjennomført blant annet i Gamle Oslo, Drammen og Bergen er at disse alternative tilbudene blir høyt verdsatt blant dem som deltar, forteller Bråten.
- Les også: Lite tid til fag for barnehage-sjefer
Vekker tysk interesse
 |
| NORSK-TYSK UTVEKSLING: Forskerne ved Fafo, her ved leder Tone Fløtten (t.v.), presenterte blant annet den norske ordningen med gratis kjernetid for en tysk delegasjon med Hannelore Kraft (t.h.) i spissen. |
Onsdag 25. mai tok Fafo imot statsministeren i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, Hannelore Kraft. Hun var på besøk for å sette seg inn i instituttets mangeårige forskning på tidlig innsats, gratis kjernetid og andre tiltak rettet mot barn i førskolealder.
En del av idégrunnlaget i det norske barnehagetilbudet kom opprinnelig fra blant annet Tyskland, forteller Bråten:
– Og det blir interessant å ha dialog om det norske versus det tyske tilbudet i dag – og hvordan det er egnet til å nå barn og familier på et tidlig stadium. Kanskje erfaringer fra gratis kjernetidforsøkene er noe også tyske myndigheter kan gjøre seg nytte av, sier Bråten.
Fakta: Gratis kjernetid
- Målet med forsøkene som er gjennomført med gratis kjernetid er å styrke inkludering av minoritetsbefolkningen, særlig gjennom å øke beherskelsen av norsk språk, og bidra til sosial utjevning.
- Forsøkene har gjennom snart to tiår omfattet ulike kommuner og bydeler, det er prøvd ut for ulike aldersgrupper, både universelt og rettet mot familier med lav inntekt, og både med og uten aktivitetsplikt for foreldre. Forsøkene har til felles at de har gitt en subsidie til familier tilsvarende 20 timer gratis barnehage i uken, og et tilskudd kommuner/bydeler skal bruke til rekruttering, utvikling av barnehagetilbudet og tiltak for foreldre.
- Gratis kjernetid, da kalt «gratis pedagogisk korttidstilbud i barnehage», ble lansert som en forsøksordning av regjeringen Jagland vinteren 1997.
- I meldingen ble deltagelse i barnehage framhevet som å ha en «særlig viktig funksjon» for familier og barn med innvandrerbakgrunn, både fordi det kunne bidra til norskopplæring og til at foreldre med minoritets- og majoritetsbakgrunn fikk kontakt med hverandre. Regjeringen formulerte det derfor som et mål at flere barn med innvandrerbakgrunn skulle gå i barnehage, men også at tilbudet måtte tilrettelegges slik at disse barna fikk et «fullgodt» barnehagetilbud.
- En bydel i Oslo indre øst, Gamle Oslo, skulle stå i bresjen for en forsøksordning. Bydelene Grünerløkka, Sagene, Stovner, Bjerke, Alna, Grorud, Søndre Nordstrand samt bykommunene Drammen og Bergen har siden prøvd ut t lignende ordninger.
- Fra august 2015 er det innført en nasjonal ordning om 20 timer gratis barnehage i uka for familier med lav inntekt. Familiene må søke for å bli omfattet av ordningen.
Gratis kjernetid i tall
I 2015 gikk 96,6 prosent av norske 3–5-åringer i barnehage. Tallene for barn med innvandrerbakgrunn ligger ikke mye under for den eldste aldersgruppen barn, mens det er betydelig forskjell i barnehagebruk blant de minste barna avhengig av innvandrerbakgrunn.
Statistisk sett er det sterk sammenheng med antall år i barnehage og skoleprestasjoner. Tall fra Oslo-bydelene viser at:
- Blant barn som har gått mellom fire og seks år i barnehage før skolestart, er det under 15 prosent som skårer bekymringsfullt på kartleggingsprøven i lesing.
- Blant barna som bare har gått fra null til to år i barnehage før skolestart, er det nesten 40 prosent som skårer bekymringsfullt lavt på denne kartleggingsprøven.
- Barn med innvandrerbakgrunn og barn av mødre med svak tilknytning til arbeidsmarkedet har gått nesten et helt år kortere i barnehage (tre år) før skolestart enn snittet for alle barn (fire år).
- Barnehagestyrere mener det er et problem at en del barn begynner i barnehage for sent. Flere styrere beskriver det barnehagen kan utrette av språklæring på ett eller to år, som «førstehjelp».
- Det er også store forskjeller mellom barnehagene i Oslo når gjelder sammensetningen av barnegruppen. Barn med lignende sosioøkonomisk bakgrunn hoper seg opp i de samme barnehagene.
- Gratis kjernetid har medført en økning i barnehagebruken blant fire- og femåringer med innvandrerbakgrunn
- Bedømt ut fra kartleggingsprøver i lesing og regning på første og andre trinn, skårer barn med innvandrerbakgrunn som bor i bydeler med tilbud om gratis kjernetid høyere enn barn som bor i andre bydeler.
- Tilbud om gratis kjernetid vil i liten grad påvirke barnehage-bruken blant barn uten innvandrerbakgrunn.
Relevante forskningsrapporter:
Særlig tre Fafo-rapporter (en av dem skrevet i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå) presenterer sentrale funn når det gjelder gratis kjernetid og barnehager som plattform for inkludering:
