Skip to main content

Barnefamilier som må flytte ofte

Nederst på boligstigen

Fukt, kulde og mugg i boligen. Kontrakt for én måned om gangen. Etnisk diskriminering. Det er virkeligheten for de med de aller største problemene på boligmarkedet.

Miriam Latif Sandbæk

  • 12. februar 2014
  • Eldre artikkel

Miriam Latif Sandbæk

12. februar 2014

Eldre artikkel

En nylig publisert Fafo-rapport om barnefamilier som flytter ofte, viser at familiene har lite handlingsrom på boligmarkedet.

Barrierer på leiemarkedet og lite hjelp fra det offentlige, gjør at mange blir tvunget til å bo under dårlige forhold.

Dårlige boforhold

Rapporten er blant annet basert på intervjuer med ti mødre, syv fra Somalia, to fra Irak og en norsk aleneforsørger. Tre bor i kommunal leilighet, mens syv leier privat.

Alle opplever å ha en vanskelig bosituasjon, og problemene de rapporterer om handler om trangboddhet, dårlig materiell standard og problemer som fukt, trekk, kulde og mugg i leiligheten.

Ustabilt på det private markedet

De fleste familiene har flyttet mange ganger, opptil fem ganger i løpet av åtte år. En vanlig grunn til oppsigelse av kontrakten på det private leiemarkedet er at huseieren skal bruke leiligheten til en slektning.

En mor har også opplevd å få kontrakt for én måned av gangen. Først når husleia var betalt, fikk hun ny kontrakt for neste måned.

Store barrierer på leiemarkedet

Mødrene i undersøkelsen forteller om mange forsøk på å bedre bosituasjonen sin. De leter på nettet, ringer huseiere og går på visning etter visning, uten å få noe tilbud.

De forteller at huseierne ofte avviser dem fordi de ikke har arbeidsinntekt, fordi de har (mange/små) barn, og særlig somalierne forteller om etnisk diskriminering.

De fleste som leier privat har fått nåværende leilighet via egne nettverk.

Faller mellom to stoler

Når de ikke lykkes å finne leilighet på egenhånd har alle mødrene kontaktet det offentlige for hjelp. De fleste mottar bostøtte, men de har likevel behov for mer hjelp.

De fleste informantene faller mellom to stoler: De kommer bakerst i køen på det private leiemarkedet, men har for «små» problemer til å få mer hjelp fra det offentlige.

Blir syke men får ikke hjelp

En mor med tre barn og fem flyttinger bak seg bor i en privat leilighet hvor det er fukt og mugg. Hun og barna får helseplager som eksem og luftveisinfeksjon av å bo der, men huseieren vil ikke pusse opp.

Kvinnen har gått på mange visninger uten å få en annen leilighet. Hun har også søkt om kommunal bolig flere ganger, men fått avslag hver gang, til tross for at hun i søknaden har legeerklæring på at hun og barna blir syke av å bo i nåværende leilighet.

Resultatet er at familien blir boende i lang tid under forhold som de blir syke av.

Går utover barna

Både denne moren og de andre foreldrene bekymrer seg for hvordan bosituasjonen påvirker barna.

Noen bodde så trangt at foreldrene måtte sove i stua, og det var vanskelig for barna å ha med venner hjem. Barna sliter med hyppige skolebytter.

Fastlåst i en uholdbar situasjon

Flere er flyktninger og har lite nettverk i Norge. Den vanskelige bosituasjonen er en stor belastning, og uansett hva de gjør så opplever de å være fastlåst i en uholdbar situasjon.

Dette får store negative ringvirkninger for både foreldre og barna. Mange av mødrene deltar i arbeidskvalifisering. En ansatt i et kvalifiseringstiltak fortalte at mange av deltakerne er så bekymret for bosituasjonen at det gikk utover deres evne til å følge undervisningen.