Skip to main content

>

Internasjonalt

>

EUs jobbtall: Finanskrisa er nå over

Etter en lang og hard motbakke, har antallet jobber i EU-landene nådd samme nivå som før 2008-krisa. Men de nye jobbene kan peke mot økende ulikhet.

<p>TIL TJENESTE: Tjenesteytende sektor viser ingen tegn til å bli mindre viktig i EUs arbeidsmarked. En stor – og voksende – andel av EUs jobber finnes her.</p>

TIL TJENESTE: Tjenesteytende sektor viser ingen tegn til å bli mindre viktig i EUs arbeidsmarked. En stor – og voksende – andel av EUs jobber finnes her.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 28. juni 2017

28. juni 2017

Fra 2013 til 2016 økte antallet sysselsatte i EU-landene med åtte millioner personer. Dermed har man klart å stabbe seg opp til det samme nivået man var på før finans- og eurokrise rammet kontinentet i 2008.

Dette kommer fram i en fersk rapport ført i pennen av Eurofound, EUs utredningsbyrå.

Alt i alt er det mange gode tall å vise til, selv om det kan være underliggende konflikter også i disse. Eurofound presenterer i en tabell følgende sammendrag:

Sysselsatte % i 2016 Endring 2008–16
(prosentpoeng)
Andel i aldersspennet 20–64 år 71,1 +0,6
Forskjell menn-kvinner 8,1 -2,5
Andelen deltidsjobbende 20,5 +2,3
Andelen seniorer (55+) 18,6 +4,6
Andelen høykompetente/funksjonærer
(«white collar»)
41 +1,8

Merk at dette er EU-snittet. Land som Hellas og Kypros og Spania hadde fremdeles en betydelig lavere sysselsettingsrate ved fjorårets målepunkt (andre kvartal) enn i 2008.

Norge, som med Fafo som bidragsyter er representert i mange av Eurofounds rapporter, er ikke med i denne gjennomgangen.

Service-jobber overtar

I hele perioden fra 2008 til 2016 har service-sektoren styrket sin dominans blant alle EU-land med unntak av Romania. «Service» vil her si tjenesteytende sektor – avgrenset fra industri eller råvare-produserende sektor.

71 prosent av jobbene i unionen er nå innen denne sektoren, opp med nær 6 prosentpoeng fra 2008 til 2016. I land som Kroatia, Portugal og Spania har andelen servicejobber i arbeidsmarkedet økt med rundt 9 prosentpoeng.

Andelen sysselsatte i bygg/anlegg og industrien har derimot krympet kraftig i de enkelte landenes arbeidsmarked. De siste årene har man her likevel en vekst i antallet hender som er i sving, men dette tallet er langt lavere enn innen service-jobber, slik at forskyvningen fortsetter også gjennom en periode med jobb-vekst.

Andelen sysselsatte i primærnæringene økte noe i land som Hellas og Ungarn, men sank drastisk i land som Polen, Romania, Slovenia, Portugal og Kroatia.

«Middelklassen» i skvis

Utviklingen bidrar imidlertid til økende ulikhet, påpeker utredningsbyrået. Service-jobbene som kommer til er unormalt polariserte: De ligger enten lavt eller høyt i lønnsstigen. Få av de nyansatte vil altså si at de har en «gjennomsnittlig» inntekt ut fra sitt lands målestokk.

Det er likevel flest nye høyt betalte jobber som har kommet til, slik at det i rent antall skjer en forskyvning mot høyere inntekt.

Noe tilsvarende finner man i industrien i landene. Her har antallet jobber økt med 1,5 millioner fra 2013 til 2016. Generelt er det de ferskeste EU-landene som leder an. Men de nye jobbene har først og fremst vært i form av høyt lønnede stillingene. Mer tradisjonelle «på gølvet»-arbeidsplasser («blue collar», noa à la manuell-arbeidere) har i denne delen av arbeidsmarkedet vist liten vekst.

Eurofound peker også på at den sterkeste drivkraften for økt ulikhet ikke er å finne i fordelingen mellom ulike sektorer og bransjer –at antallet renholdere øker, mens antallet advokater daler, for å sette det på spissen. En sterkere kraft ser nemlig heller ut til å kunne tilskrives at kløfta mellom høyt og lavt lønnede øker i de enkelte bransjene.

Senõr Senior – grånende arbeidsplasser

I mange bransjer og sektorer som har vist en livskraftig vekst i denne perioden, har de eldste arbeidstakerne blitt en betydelig større gruppe som andel av alle ansatte.

I enkelte land har andelen vokst med nær 7 prosentpoeng. Andelen seniorer forblir høyest i land som Sverige og Danmark, hvor nær 1 av 4 sysselsatte er i denne kategorien.

Eurofound peker i så måte på at bedret helse og arbeidsevne, samt senere pensjonering, kan være en vel så viktig forklaring på veksten i arbeidsplasser som rent økonomiske og markedsmessige endringer.