Skip to main content

Fagbrev skvises ut innen arbeid med barn og ungdom

Selv om utdanningen er populær blant søkerne, dropper mange potensielle barne- og ungdomsarbeidere fagbrevet. Driv mot høyere utdanning og usikre jobbutsikter bidrar til svikten.

<p>FAGLÆRT ELLER EI? Mer enn halvparten av barne- og ungdomsarbeidere jobber i barnehager. Det varierer imidlertid sterkt hvor mye vekt blant annet barnehage-lederne legger på fagbrev ved ansettelser</p>

FAGLÆRT ELLER EI? Mer enn halvparten av barne- og ungdomsarbeidere jobber i barnehager. Det varierer imidlertid sterkt hvor mye vekt blant annet barnehage-lederne legger på fagbrev ved ansettelser

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 08. oktober 2014
  • Eldre artikkel

08. oktober 2014

Eldre artikkel

I år er det tjue år siden faget barne- og ungdomsarbeid ble lansert på norske videregående skoler. Faget er altså ennå ungt, men har nå blitt myndig nok til at forskerne har begynt å se på utviklingen siden Reform 94.

I et eget notat, har Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder derfor samlet den kunnskapen vi har om hvordan disse elevene har det og tas imot i arbeidslivet.

Her kommer det fram at selv om barnehager og skoler har blitt grundig forsket på, vet vi svært lite om hvordan de fagutdannede blir brukt og i hvilken grad faget har funnet en plass i arbeidslivet.

At det likevel er store forskjeller i bruken av fagkompetansen er klart. Interessen for fagarbeidere er vidt forskjellig mellom kommuner og i en viss grad også fylker.

Innen sektoren hvor flest jobber, barnehager, var andelen ansatte med denne utdanningen 11,6 prosent i 2010.

FAFO-FORSKERNE Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har skrevet notatet Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet.
FAFO-FORSKERNE Mona Bråten og Anna Hagen Tønder har skrevet notatet Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet.

– Noen arbeidsgivere satser systematisk på fagarbeidere, mens andre bare tar inn ufaglærte. I private barnehager er barne- og ungdomsarbeiderne så godt som fraværende. Hvordan dette påvirker arbeidsmiljø og kvaliteten på arbeidet vet vi ennå ikke, forteller prosjektleder Mona Bråten.

Stort frafall

Barne- og ungdomsarbeiderfaget er et av de mest populære fagene innen videregående opplæring. Men frafallet på veien mot fagbrev er stort. Stadig færre velger lærling-veien. I stedet velges påbygging til studiekompetanse.

Ifølge en Nifu-rapport går om lag halvparten av elevene fra barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 videre til påbygg. Under tre av ti begynner rett i lære.

For dem som tar fagbrev, velger dessuten mange deretter påbygging for å ha muligheten til høyere utdanning. Ikke alle lykkes med disse ambisjonene.

– Mange som begynner på påbygging stryker. Og mange som hadde tenkt å starte på høyere utdanning, begynner ikke likevel. For helsefagarbeiderne kan det være at de har for svake karakterer, for barne- og ungdomsarbeiderne er det trolig andre forhold som spiller inn, oppsummerer Anna Hagen Tønder.

Mister gløden underveis

Hvorfor fagbrevet er såpass lite ettertraktet har forskerne ennå ikke dykket ned i, men det ser ikke ut til at hele skylden kan legges på svikt i interessen for faget eller mangel på lærlingplasser.

Fafo-forskernes hypotese er at elevenes inntrykk av hvilke muligheter fagbrevet gir i arbeidsmarkedet påvirker manges valg, samtidig som at høyere utdanning anses for å gi langt bedre muligheter i arbeidsmarkedet.

For 85 prosent av de fagutdannede venter arbeid i barnehager, skoler eller SFO-ordningen (2012). At denne sektoren i liten grad er tilpasset fagutdanningen spiller trolig også inn. Den er preget av en stor andel midlertidige stillinger og deltidsstillinger.

Lov- og avtaleverket legger lite opp til en myk overgang mellom utdanningen og fast arbeid for fagarbeiderne.

Antall fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere, etter prøveform.
ANTALL FAGBREV etter prøveform (lærlinger, praksiskandidater, elever og totalt. (klikk for full størrelse)

– Mange av dem vi har intervjuet sier at det er barn og unge de har lyst til å jobbe med. Kanskje er det bedre for dem å ta fagbrev, jobbe noen år, før de så eventuelt tar høyere utdanning. Men denne muligheten er det i liten grad lagt opp til i dag, forteller Hagen Tønder.

Flere y-veier?

Den såkalte y-veien er i dag mest vanlig for ingeniører og teknikere. Y-veien er høyere utdanning som er rettet inn mot dem som har et relevant fagbrev, men som mangler studiekompetanse.

Fafo-forskerne ser gode argumenter for at en lignende ordning kan utvikles også for barne- og ungdomsarbeidere.

– Man kan på den måten gi elevene en enklere vei for å kombinere fagbrev med høyere utdanning. Fagbrevet ville sannsynligvis bli mer attraktivt. Kanskje ville også læringsmiljøet blant elevene bli bedre om motivasjonen for å fullføre løpet med fagbrev var sterkere, sier Hagen Tønder.

Skviset i midten

Fafo-notat 2014:10  Mona Bråten og Anna Hagen Tønder Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet (åpnes i ny fane)
LES HELE RAPPORTEN:
Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no.

En risiko som lett rammer helsefagarbeidere er at de lett kommer i skvis mellom ufaglærte og høyt utdannede. Deres kompetanse kan bli lite brukt, i motsetning til sykepleierne, slik at de blir stilt på linje med personer uten fagutdanning.

Selv om barne- og ungdomsarbeiderne kun står i et slikt konkurranseforhold til ufaglærte, kan også lignende problemer ramme dem.

– Særlig barnehager kan være preget av flat struktur, der barne- og ungdomsarbeiderne gjør den samme jobben som ufaglærte. Fagarbeiderne vil da kunne oppleve at det var liten vits å ta et fagbrev, forteller Mona Bråten.

Anna Hagen Tønder fortsetter:

– Helt generelt må personer med fagbrev ha en egen plass mellom ufaglærte og ansatte med høyere utdanning. Kompetansen deres må bli verdsatt og brukt. Uten en slik plass vil ikke faget være bærekraftig.

Tre veier til fagbrevet

Det er tre måter å oppnå fagbrev på. Man kan ta fagprøve på grunnlag av:

  • gjennomført læretid i bedrift (lærling)
  • gjennomført alternativt tilbud i skole hvis man ikke har fått læreplass (elev)
  • lang og variert arbeidslivspraksis i faget (praksiskandidat)

Lærlingene er hovedsakelig ungdom som er lærlinger som en del av sin yrkesfaglige videregående opplæring. Samtidig er det et betydelig antall voksne lærlinger.

Med Reform 94 ble lærlingordningen integrert med yrkesfaglig opplæring på videregående skole, slik at normalt to års opplæring i skole blir fulgt av to år som lærling i bedrift. Som lærlinger har de et ansettelsesforhold i bedriften, men er fortsatt i utdanning på vei mot fagbrevet. Kunnskapsløftet videreførte denne hovedmodellen.

De som tar fagbrev som elever, er ungdom og voksne som ikke har fått læreplass, og som gjennomfører alternativt tilbud i skolens regi som skal lede fram mot fagbrev. Det finnes også noen opplæringstilbud spesielt organisert for voksne.

Praksiskandidater er i en annen situasjon enn lærlinger og elever. Personer som har minst fem års dokumentert allsidig praksis i et fag, kan gå opp til fagprøve som praksiskandidater. Før den praktiske prøven, må praksiskandidatene også bestå en teoretisk eksamen.  Mens lærlinger og elever har vært i opplæring og er på vei over til ordinært arbeid (eller til annen utdanning), er praksiskandidater normalt allerede i faglig relevant arbeid før de tar fagbrevet.

(Hovedartikkel: Fagbrev skvises ut i barne- og ungdomsarbeid)

For å få fagbrev tas følgende utdanningsløp:

  • Videregående trinn 1 (Vg1): helse- og sosialfag eller design og håndverk (kryssløp)
  • Videregående trinn 2 (Vg2): barne- og ungdomsarbeiderfag
  • To års opplæring i virksomhet (læretid) i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Barne- og ungdomsarbeideren tilrettelegger og velger hensiktsmessige pedagogiske metoder i arbeid med barn og unge (fra 0 til 18 år). Viktige arbeidsområder er:

  • planlegging, ledelse, gjennomføring og evaluering av pedagogiske aktiviteter for barn og unge
  • tilrettelegging for lek og fysisk aktivitet med utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå og livssituasjon
  • anvendelse av forming, sang, lek, musikk, litteratur og drama i det daglige arbeid
  • kommunikasjon med mennesker med ulik kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status
  • samarbeid med barn og unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere
  • grensesetting, konfliktløsing og å være en tydelig voksenmodell