På utlandsregistrerte skip gjelder ikke norsk rett, selv om de ansatte er norske og jobben kun foregår i norske farvann. – Det er ingenting i veien for å endre på dette, forteller stipendiat innen internasjonal privatrett.
FLAGGSAK TIL TOPPS: Hvorvidt ansatte til sjøs beskyttes av norsk eller andre lands lover i arbeidsforholdet kommer an på hvor selve skipet er registrert, forteller stipendiat Marie Nesvik ved UiO. Nylig fastslo Norges høyesterett at antiguansk rett skulle gjelde for en norsk ansatt som hadde norsk arbeidsgiver og jobbet i norske farvann.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Selv om grenser som kjent kan være vanskelig å se til havs, går det per i dag en vrimmel av juridiske grenser mellom arbeidstakere som arbeider til sjøs i norske farvann.
Grovt sett (enkelte overlappinger kan forekomme) er dette basert på en todeling:
Dersom man jobber på faste innretninger – som oljeplattformer – gjelder norsk rett, for eksempel arbeidsmiljøloven.
På fartøy – skip – trenger likevel ikke dette å gjelde. Her kan nemlig «flaggstatsprinsippet» slå inn. Dette gjelder for alt fra såkalte flerbruksfartøyer innen olje- og gassvirksomheten på sokkelen til ferger, slepebåter eller mange andre typer næringsvirksomhet på sjøflaten.
Hvorvidt dette bidrar til sosial dumping – og om vi har et juridisk grunnlag for å beskytte norske – og utenlandske – arbeidstakere mot dette er tema for Fafo Østforum arrangement «Lovløse forhold i norske farvann?» onsdag 26. oktober.
Her holdt Marie Nesvik et innlegg. Hun er stipendiat tilknyttet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og skriver doktorgrad om «beskyttelse av arbeidstakeren i internasjonal privatrett».
Flaggets farger avgjør
1. Hva er «flaggstatsprinsippet»?
– Dette er en regel som medfører at arbeidsavtalene til mannskapet underlegges retten i skipets registreringsland. Flaggstatsprinsippet innebærer at arbeidstakere på norskregistrerte skip er underlagt norsk rett, mens arbeidstakere som jobber på skip registrert i andre land faller inn under andre lands lovgivning. Dette skillet gjelder uansett hvor skipet fysisk befinner seg. Flaggstaten avgjør, forteller Marie Nesvik, og legger til:
– Resultatet er at mange jobber i norsk farvann underlegges andre lands lovgivning. For arbeidstakerne kan det føre til mye dårligere vilkår enn om norsk rett hadde blitt lagt til grunn.
2. Misbrukes dette mye?
– Det er ikke jeg den rette til å svare på. Men det er enkelt å registrere skip i en del utenlandske registre. Slik sett er det relativt lett å unngå å være bundet av norsk arbeidsrett.
3. Man kan anta at det vil slå dårligere ut for arbeidstakeren?
– Det er ikke nødvendigvis slik at norsk rett alltid ermer fordelaktig for arbeidstakerne. Men for å ta et eksempel på det motsatte: Noe som berører ansatte i skipsfarten er at vi i Norge har en hovedregel om fast ansettelse. I andre flaggstater derimot, er normalen at arbeidstakerne i skipsfarten har midlertidige kontrakter.
– Høyesterett avslo nylig at norsk rett skulle gjelde i en sak om en norsk arbeidstaker på et utenlandskregistrert skip. Avgjørelsen gir uttrykk for at flaggstatsprinsippet står støtt i norsk rett. Saken dreide seg egentlig om en oppsigelse. Arbeidstaker var norsk, arbeidsgiveren var norsk og skipet hadde nesten bare oppdrag i norske farvann. Men skipet var registrert i Antigua og Barbuda. For at det norske rettssystemet skulle ta stilling til tvisten, måtte de først avgjøre om det var norsk eller antiguansk rett som skulle få anvendelse. Det ble bestemt at flaggstatsprinsippet var utslagsgivende, og at antiguansk rett derfor skulle gjelde.
5. Har vi mulighet til å regulere oss unna flaggstatsprinsippet?
– Ja. I ganske mange andre land har de valgt alternative måter å løse dette på. Blant annet i EU. Der bygger de på en regel som i større grad tar utgangspunkt i hvor arbeidstakeren fysisk befinner seg. En slik regel kan vi også innføre: Da ville for eksempel sjøfolk som jobber fast i norske farvann, likestilles med arbeidstakere som jobber fast på land i Norge. Og da er det i utgangspunktet norsk rett som vil gjelde.
