I artikkelen «Hvordan velge videregående utdanning» kan du lese intervjuer om hvordan elever valgte veien videre fra ungdomsskole til videregående. I denne artikkelen får du vite mer om hvordan elevene tenker når de skal velge fordypning.
|
For å få et innblikk i valgene fra elevenes perspektiv når det gjelder utdanningsvalgene man tar allerede når man fullfører ungdomsskolen har Fafo-forskerne Anna Hagen Tønder, Tove Mogstad Aspøy og Kaja Reegård intervjuet elever ved VG1 Helse og oppvekst på seks videregående skoler – to per fylke i Oslo, Rogaland og Nord-Trøndelag.
Funnene presenteres i Fafo-notatet Å velge et yrke. Her følger et lett forkortet utdrag fra notatets kapittel «Elevenes planer etter Vg1»:
|
Det generelle inntrykket fra intervjuene er at valg av programområde eller fordypning på Vg2 oppleves som et viktig og vanskelig valg for elevene. Blant elevene som er intervjuet er det størst interesse for helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget, men elevenes interesser omfatter også en rekke andre fag.
«De trenger masse folk på sykehjem og barnehage og sånn. Der er det alltid jobb å få.»
Svært få elever hadde en klar oppfatning av hva de ville bli før de begynte, men praksisperiodene i arbeidslivet på Vg1 har bidratt til en større avklaring for mange. Noen har fått bekreftelse på at de trives godt med å jobbe med barn etter å ha hatt praksis i barnehage. Andre forteller at de har opplevd det som mer givende å jobbe med eldre og har bestemt seg for å søke helsearbeiderfaget, mens det å jobbe med barn er blitt mindre aktuelt i lys av de erfaringene de har gjort på Vg1.
Gjennom praktisk arbeidserfaring blir innholdet i fagene tydeligere og elevenes kjennskap til innholdet i ulike yrker blir større. Men det er også mange elever som fremdeles er usikre på hva de skal velge på Vg2. Flere elever forteller at de er mest interessert i ambulansefaget, men de har fått vite at det er stor konkurranse om plassene og høye opptakskrav. Mange har også hørt at det kan være vanskelig å få jobb som ambulansearbeider.
|
Fra Vg1 helse og oppvekst kan elevene i utgangspunktet søke seg til seks ulike programområder:
* helsearbeiderfag,
* barne- og ungdomsarbeiderfag,
* ambulansefag,
* helseservicefag,
* hudpleie
* fotterapi og ortopediteknikk.
De største fagene, målt i antall søkere, er helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
|
Helsefagarbeidere vil det derimot alltid være behov for, mener elevene, og det samme gjelder for barne- og ungdomsarbeidere. Som én elev sa:
– De trenger masse folk på sykehjem og barnehage og sånn. Der er det alltid jobb å få.
De fleste gruppene hadde en klar oppfatning av at det vil være et stort behov for helsefagarbeidere i årene framover, og at dette derfor vil være et sikkert valg. I én av gruppene var det en elev som hadde en mor som hadde sagt at dette ikke nødvendigvis var riktig. Denne informasjonen hadde også spredt seg til resten av klassen. Eksemplet viser at tilfeldigheter kan få stor betydning for hva slags informasjon elevene har når de skal treffe sine valg.
Generelt ser vi at forventningene om å få jobb er en faktor som har stor betydning for elevenes vurderinger av ulike valg. På dette området finner vi likevel geografiske forskjeller, noe som blant annet gjenspeiler at elevene forholder seg til svært ulike arbeidsmarkeder.
Få vil flytte
Elever på mindre steder var de som var mest opptatt av muligheten for å få jobb, mens elevene i Oslo virket mindre bekymret for framtiden. Skolenes tilbud påvirker valget Valget av Vg2 påvirkes i stor grad også av det lokale skoletilbudet. Flere av elevene sier at de er villige til å bytte skole for å få det utdanningsprogrammet de ønsker, men ganske få er innstilt på å flytte til et helt annet sted for å kunne velge et utdanningstilbud som ikke finnes nær hjemstedet. De fleste elevene som er intervjuet er i tenårene, og de fleste bodde fremdeles hjemme hos foreldrene.
Intervjuer: Det med å reise vekk, hvor viktig er det å ikke reise vekk?
Elev 1: Jeg føler det har litt mye å si. For det stopper deg litt, på en måte. Det er ikke alle som er klare for å flytte vekk, og da blir det litt dumt hvis det du vil gå på ikke er i nærheten.
Elev 2: Jeg hadde ikke klart å flytte vekk fra familien i hvert fall. Jeg er alt for avhengig av dem
Elevenes ønske om å bli boende hjemme innebærer at valgmulighetene for mange blir begrenset av det lokale skoletilbudet. De to store fagene, helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget, vil være tilgjengelig de fleste steder, selv om noen elever må bytte til en annen skole for å få det tilbudet de ønsker.
Selv om flertallet av elevene sier de har tenkt å søke helsearbeiderfaget eller barne- og ungdomsarbeiderfaget, er det også en del som er interessert i blant annet helseservice og ambulansefag på Vg2. Mange elever opplever at de får mye informasjon om barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget på skolen, men at de gjerne skulle hatt mer informasjon om de andre programområdene på Vg2.
Svak yrkesidentitet
I valget mellom de ulike programområdene legger elevene vekt på egne erfaringer, på hva de har likt å jobbe med så langt på Vg1 og på hva de har hørt fra lærere, rådgivere, venner, eldre elever, egne foreldre og andre personer i sin nærhet.
På bakgrunn av materialet er det vanskelig å si hvilke faktorer som veier tyngst. Mye tyder likevel på at både lærere og rådgivere og praksisperiodene på Vg1 har stor betydning for elevenes valg. Det innebærer at skolene har store muligheter for å påvirke utdanningsvalget. Programområdene helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag på Vg2 har det til felles at de begge rekrutterer til et enkelt lærefag. Det betyr likevel ikke at elevene som har bestemt seg for å søke seg til ett av de to programområdene nødvendigvis har en sterk identifikasjon med disse lærefagene og yrkene.
Ett av forholdene som gjør det vanskelig for elevene å utvikle en sterk yrkesidentitet er mangelen på klare rollemodeller i faget. Lærerne som underviser på Vg1 helse og oppvekst har ofte selv en annen utdanningsbakgrunn, og mange av lærerne er sykepleiere.
Tidligere undersøkelser har vist at mange av lærerne på helse og oppvekst er opptatt av at de underviser i yrkesfag, der oppgaven først og fremst er å utdanne fagarbeidere. Samtidig er det en vanlig oppfatning blant lærerne at helse og oppvekst også kan være en god vei inn mot høyere utdanning (Skålholt et al. 2013). Lærerne som underviser i helse og oppvekst fungerer derfor ikke som faglige rollemodeller og formidlere av faget på samme måte som programfaglærere på mer etablerte fagopplæringsområder innenfor håndverk og industri.
Også i denne intervjuundersøkelsen ser vi at få elever på Vg1 har utviklet en klar identifikasjon med yrket som helsefagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider. For mange er fagbrevet et første skritt på veien mot en høyere utdanning. Mange av elevene er interessert i sykepleieryrket. Noen vil bli sykepleiere med videreutdanning som barnesykepleier, jordmor eller psykiatrisk sykepleier, én vil bli psykolog og spesialpedagog og én vil bli sykepleier og deretter flyvertinne.
Enkelte nevner også fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie som en aktuell videreutdanning etter fagbrevet, men generelt framstår fagskoletilbudet som lite kjent blant elevene.
Påbygg eller læretid?
Om det er usikkerhet blant elevene når det gjelder valg av Vg2, er det desto større usikkerhet om hva de vil gjøre etter Vg2. Et viktig spørsmål for mange er om de skal søke læreplass eller velge påbygging til generell studiekompetanse det tredje året.
En stor andel av elevene vi har intervjuet ønsker å holde muligheten for påbygg og videre studier åpen. Det er også tydelig at mange har fått råd, spesielt fra rådgivere og lærere, om å ta fagbrevet før de eventuelt tar påbygg. Mange har planer om å ta påbygg fordi det gir flere muligheter, men de tenker samtidig at det er lurt å gå i lære og få seg en utdanning først:
Elev 1: Hvis man tar barn og ungdom, så etter [å ha vært] lærling, så får man jobb på skoler, i barnehager og sånn. Men hvis man tar påbygg, så kan man bli nesten hva man vil.
- Elev 2: Men det er litt skummelt å ta påbygg og. Det er ganske mange som stryker. Så jeg tenker at jeg i hvert fall vil bli utdanna barne- og ungdomsarbeider før jeg tar påbygg. For da er du på en måte utdanna.
Elev 3: Da har du noe å falle tilbake på
Elev 2: Ja, ikke sant.
Elev 1: Det er det som er kjekt. For hvis man tar allmenn, etter tre år, så står man uten noen ting.
Elev 4: Ja. Derfor er det best å ta fagbrev først.
Elev 1: Ja.
I en annen gruppe er elevene bekymret for at det kanskje kan bli vanskelig å gå tilbake til skolen og ta påbygg etter å ha gått i lære.
Elev 1: Jeg er redd for at jeg ikke gidder å ta påbygg hvis jeg går lærling først. Jeg har hørt at de som er lærling nå hadde aldri gått tilbake til påbygg.
Intervjuer: Så du tenker påbygg først?
Elev 1: Jeg er litt usikker, for det er jo en stor fordel å bli lærling.
Intervjuer: men du sier det kan være vanskelig å gå tilbake til skolen etter å ha jobbet?
Elev 1: Ja, det er det jeg er redd for.
Elev 2: Ja, det tror jeg. Det kan godt være at det er sånn.
Elev 1: Og jeg vil jo videreutdanne meg til sykepleier. Jeg har ikke lyst til å bli helsefagarbeider, på en måte.
Vurderingene omkring det å ta påbygg før eller etter fagbrevet ser i noen grad ut vil variere mellom ulike gruppe og til dels mellom ulike skoler. Det kan tyde på at elevene har fått ulik informasjon og at dette har betydning for elevenes valg.
Fagbrev ikke det endelige målet
Det er få av elevene i fokusgruppene som gir uttrykk for at fagbrev eller yrkeskompetanse er det endelige målet for utdanningen. Den generelle orienteringen mot å skulle gå videre og ta mer utdanning, kan tolkes som et uttrykk for en svak identifikasjon med et konkret yrke, men også som en oppfatning av at fagbrevet i seg selv ikke gir de mulighetene de ønsker seg i arbeidslivet.
«Og jeg vil jo videreutdanne meg til sykepleier. Jeg har ikke lyst til å bli helsefagarbeider, på en måte.»
Samtidig er det mange av elevene som omtaler seg selv som skoletrøtte og lite motivert for videre utdanning. Noen av elevene mener at motivasjonen for å ta mer utdanning kanskje vil komme senere.
