hovednavigasjon

Emner 

Sykepenger og sykelønn: Hva har du rett på?

Ved sykdom har du rett på sykepenger for de dagene du skulle ha arbeidet. Rettighetene gjelder de aller, aller fleste norske arbeidstakere, samt mange bosatte arbeidsinnvandrere.
TODELT ORDNING: Ved kortere tids sykdom skal arbeidsgiveren din betale sykepenger for lønna du går glipp av. For lengre tids sykdom er det folketrygden ved NAV som sikrer deg økonomisk.
Foto: iStock.com TODELT ORDNING: Ved kortere tids sykdom skal arbeidsgiveren din betale sykepenger for lønna du går glipp av. For lengre tids sykdom er det folketrygden ved NAV som sikrer deg økonomisk.

Når du som arbeidstaker blir syk og ikke kan møte opp på jobb – altså har sykefravær enten ved egenmelding eller sykmelding (legemelding) – skal du slippe å måtte lide økonomisk på dette. I stedet for lønn, vil du få sykepenger/sykelønn for fraværsperioden.

Vi har altså ingen karensdager – en ordning hvor arbeidstakeren må godta tapt inntekt for én eller flere sykedager før man får rett på sykepenger. I Norden er det kun Sverige som har en slik ordning (én karensdag).

Vi har heller ingen generell avkortning av sykelønna (for eksempel at du kun får 70 prosent av lønn i sykeperioden). Arbeidstakere får 100 prosent av lønna i sykepenger. Dette er relativt unikt, også i Norden. Unntaket er for årsinntekt på over 6 G (rundt 600 000 kroner i 2019), der folketrygden ikke refunderer eller utbetaler høyere beløp.

Merk ellers at tariffavtalen din kan gi deg bedre rettigheter enn det loven setter som norm.


Forankret i folketrygden

Alt dette reguleres av Folketrygdloven. Loven vier hele kapittel 8 til sykelønn og sykepenger.

Kapittelet har mange detaljer om rettigheter, krav og unntak. Vi skal forsøke å gi et generelt overblikk, men kan ikke nevne alt her. For din konkrete situasjon bør du derfor lese loven eller NAVs faktaside og deres rikholdige rundskriv-samling – eller ta kontakt med tillitsvalgt, arbeidsgiver eller NAV.


1. Definisjon og kronebeløp

  • Sykepenger skal ytes til den som «er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»
  • Sykepengene skal være 100 prosent av «sykepengegrunnlaget» dersom man er arbeidstaker. Det vil for de fleste si at de ikke vil få mindre enn man ellers ville hatt i lønn.
  • For utbetalinger fra folketrygden (via NAV) får man likevel ikke utbetalt høyere ytelser enn 6 G; rundt 600 000 kroner i 2019. Noen arbeidsgivere holder seg til samme regel.
  • Om arbeidsgiveren kompenserer for full lønn over 6 G også når du er syk vil komme an på arbeidsavtale, tariffavtale eller lokale retningslinjer. Ved høyere lønnsnivå kan det derfor være at du får 6 G i begge periodene, full lønn i arbeidsgiverperioden og deretter 6 G i folketrygd-perioden – eller full lønn i begge periodene. Her vil det være en rekke ulike varianter ut fra hvilke avtaler som gjelder (se lenken over).
  • Sykepengegrunnlaget vil beregnes som et gjennomsnitt av de siste tre månedene man hadde før sykdommen, med mindre noe særskilt skjedde i denne perioden (se paragrafene 8-28 og 8-30).
  • Frilansere har rett på 100 prosent fra folketrygden, selvstendig næringsdrivende 75 prosent. Dette vil kun gjelde etter 16 sykedager (ventetid). Du har eventuelt mulighet til å betale premier for bedre rettigheter, altså som en slags forsikringsordning.

Merk at det er egne ordninger for «yrkesskade og yrkessykdom» – mer alvorlig skade, uførhet eller sykdom som skyldes jobben. Se Navs side om dette for mer informasjon.


2. Krav til varsling og dokumentasjon

  • Retten til sykepenger slår først inn den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk.
  • Egenmelding kan under bestemte forutsetninger brukes i arbeidsgiverperioden. Da er det du selv som definerer behovet. Du må først ha jobbet der i to måneder, og det er begrensninger hvor mange dager i året du kan bruke egenmelding. IA-bedrifter vil gjerne ha adgang til å bruke egenmelding over flere dager enn normen.
  • Etter tre dager kan arbeidsgiveren kreve sykmelding fra lege (legemelding) eller annet medisinsk personell.
  • For perioden som folketrygden dekker må man uansett ha legeerklæring. Denne erklæringen bestemmer dermed også «sykmeldingstidspunktet». Folketrygden dekker ikke dager før dette.
  • NAV kan avslå søknaden om sykepenger dersom de mener du ikke oppfyller kravene.


3. Arbeidergiver eller staten – hvem betaler?

  • For kortere perioder (inntil 16 kalenderdager) er det arbeidsgiverne som betaler sykelønna di.  Da er det ingen nedre inntektsgrense. Dette kalles arbeidsgiverperioden.
  • For lengre perioder er det folketrygden som finansierer sykelønna. Da må du ha et sykepengegrunnlag på minst 0,5 G (rundt 50 000 kroner i 2019).
  • Rent praktisk, dersom dette er avtalt i arbeids- eller tariffavtale, kan det være at det er arbeidsgiveren som betaler også etter 16 dager, for så å få beløpet refundert av NAV.
  • Ved «langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær», kan enten arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at også de første 16 dagene dekkes av folketrygden.
  • Arbeidsgiverperioden nullstilles først 16 kalenderdager etter at du har kommet tilbake til jobb etter sykefravær. Nytt sykefravær før 16 dager vil regnes som en forlengelse av forrige arbeidsgiverperiode.


4. Opptjening og tidsbegrensninger

  • For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker (opptjeningstid).
  • Dersom medlemmet er delvis arbeidsufør (minst 20 prosent), kan det ytes graderte sykepenger. Det vil si at man jobber litt, og er sykmeldt resten av stillingsprosenten.
  • Man kan motta sykepenger fra folketrygden kun i mellom 248 og 260 dager over en treårsperiode, avhengig av arbeidstilknytting om hvordan ordningen var for de første 16 dagene.
  • Er man helt frisk («ikke arbeidsufør») i et halvt år (26 uker) får man rett til å «nullstille» denne tellingen i en ny treårsperiode.
  • For personer mellom 67 og 70 år er taket 60 dager.

Det er egne bestemmelser for oppfølging fra arbeidsgiver og NAV.

For lengre sykefravær uten tegn til bedring vil overgang til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd kunne bli aktuelt.


5. Særegne grupper og andre ytelser

  • Sjømenn, fiskere og vernepliktige har egne lovbestemmelser.
  • Man kan motta sykepenger når man mottar dagpenger (gjelder fra første sykedag). Men man kan da ikke motta både òg.
  • Det samme gjelder for arbeidsavklaringspenger – man får da kun det som er den høyeste ytelsen.
  • Man kan også motta sykepenger mens man mottar alderspensjon i alderen 62–70 år for inntekt over 2 G.
  • Forholdet til sykepenger når man tar ut avtalefestet pensjon (AFP) er mer komplisert; se paragraf 8-52 for detaljer.

Det gjelder eller egne regler for permitterte, yrkesskadde, uføretrygdede, fengslede, under opphold i helseinstitusjon med mer.

Departementet kan også bestemme enkelte detaljer i egne forskrifter, der loven åpner for dette.

Oversikt: Velferdsordninger i Norge

Fakta: Velferdsordninger i 2018

Relevant Fafo-forskning

Forskningstema (samlesider med relevante rapporter, notater, artikler og forskere):