Bakgrunn for oppgjøret i 2013 - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Mellomoppgjøret i 2013

Dette var grunnlaget for forhandlingene

Før lønnsoppgjøret starter er både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden opptatt av å få et så godt og riktig bilde av norsk økonomi som mulig. Det er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som hjelper partene med dette. I et mellomoppgjør er det bare forhandlinger om lønn som skal gjennomføres. Andre bestemmelser i tariffavtalene skal ikke reforhandles med mindre begge parter ønsker det.

Rapporten fra teknisk beregningsutvalg danner grunnlag for å beregne hvor stor lønnsøkning fagforeningene kan kreve og hvor store kostnadsøkninger virksomhetene kan tåle.

Økende usikkerhet

Våren 2013 rapporterte Det tekniske beregningsutvalget at produktivitetsveksten i norsk industri de siste ti årene var noe lavere enn hos våre handelspartnere (TBU 18.02.13). Men norsk industri fikk stadig bedre betalt for sine produkter. Dette kompenserte for den svake produktivitetsveksten (målt per timeverk i faste priser). Utvalget så en svak bedring i økonomiene internasjonalt, men usikkerheten var stor. For Norges del var utsiktene positive, men en begynnende nedgang i sysselsettingsveksten kunne gi varsel om noe økende arbeidsledighet.

Her kan du lese rapporten fra TBU: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013

Som vanlig var partene ute med forpostfektninger før lønnsoppgjøret. I Unio var Anders Folkestad «nøktern optimist» og regnet med en lønnsvekst på rundt 4 prosent. Dette var i tråd med anslaget for lønnsvekst i nasjonalbudsjettet. LO varslet at pensjon ville bli viktig, mens direktør Petter Furulund i NHO Service protesterte: «Pensjon skal ikke inn i tariffavtalene», uttalte han til Klassekampen (25.1.2013).

Enighet om moderasjon

For LO var det viktig at lønnsoppgjøret bidro til at arbeidsløsheten ikke økte.  Da LOs representantskap vedtok hovedlinjene for mellomoppgjøret, la organisasjonen vekt på at oppgjøret skulle sikre at arbeidstakerne fikk en rimelig del av verdiskapingen og bidra til en rettferdig fordeling av lønn og inntekter.

I likhet med partene i privat sektor, var partene i staten og kommunene i 2013 også enige om at det måtte bli et moderat oppgjør. «Men hva som er moderasjoner et definisjonsspørsmål», uttalte forhandlingsleder for Unio i staten, og indikerte dermed at forhandlingene ikke nødvendigvis ble lette (NTB 12.4.2013).

Valgår

Flere grunner talte for at det ikke ville bli streik i det statlige oppgjøret i 2013. Det var et valgår, og få trodde LO og de andre store organisasjonene ville lage vanskeligheter for regjeringen. Det ville heller ikke være mye å hente på å streike i et mellomoppgjør som bare dreiet seg om lønnsjusteringer. I tillegg hadde streikeurolighetene i offentlig sektor i 2012 gitt inntrykk av dårlig forberedelser og dårlig koordinering. Partene på begge sider av bordet var nok opptatt av å rette opp dette inntrykket i 2013.

Valg av oppgjørsform

Den 19. februar 2013 holdt LO sitt representantskapsmøte hvor hovedretningslinjene for tariffoppgjøret ble trukket opp. I LOs representantskap er forbundene representert ut fra sin størrelse. Der sitter også representanter for fylkene og for LOs sekretariat. Representantskapet bestemte at lønnsoppgjøret 2013 skulle organiseres som et samordnet oppgjør.

Representantskapsmøtet slo fast at mellomoppgjøret 2013 måtte sikre at kjøpekraften ble opprettholdt, og la til grunn at kravene skulle reflektere en «lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg» (hovedlinjer for mellomoppgjøret 2013).

Holdenutvalget – mål for framtidige lønnsoppgjør

Storstreikene i offentlig sektor i 2012 førte til nedsetting av et utvalg som skulle vurdere erfaringene med lønnsdannelsen de siste 12 årene og peke på utfordringer for den framtidige lønnsdanningen, det såkalte Holden 3-utvalget. Utvalget jobbet med utredningen i løpet av 2013 og la i desember 2013 fram sin utredning.

Les den foreløpige utgaven her: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (NOU 2012:13).

Utvalget konkluderte med at det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til en god utvikling i Norge, og at frontfagsmodellen var en viktig del av dette inntektspolitiske samarbeidet. Utvalget understreket at lønnsveksten samlet sett må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse.

Lønnsveksten i frontfaget må fungere som en troverdig norm for de andre sektorene, påpekte utvalget, som mente Industrioverenskomsten i rimelig grad representerer konkurranseutsatt sektor. Utvalget understreket at profilen i frontfaget ikke skal overføres til andre sektorer, men at utformes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene. Det er viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet både i offentlig sektor og andre sektorer, mente utvalget.

Med en stor grad av enighet rundt den norske forhandlingsmodellen er det god grunn til å tro at partene i kommende lønnsoppgjør vil følge frontfagsmodellen. Dette vil trolig dempe stridighetene om økonomi. Men Norge står midt oppe i en omfattende omlegging av landets pensjons- og trygdesystem. I spørsmål om utforming av pensjonssystem, og retten til å ha medinnflytelse i slike spørsmål, har partene stått lenger fra hverandre. Pensjonsspørsmål kan dermed skape utfordringer i framtidige lønnsoppgjør.