Skip to main content

>

Internasjonalt

>

Ennå en lang HMS-vei å gå for Europa

På enkelte områder har HMS-forholdene bedret seg i de europeiske landene siden 2010. På andre områder har forholdene blitt forverret. Og usikkerheten for jobben er like stor nå som rett i kjølvannet av finanskrisa.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 25. november 2015
  • Eldre artikkel

25. november 2015

Eldre artikkel

For sjette gang har Eurofound ledet en innsamling av HMS-tilstanden i alle de 28 EU-landene pluss syv nært tilknyttede land – inkludert Norge. Bare i EU-landene deltok over 35 000 respondenter.

Det vide bakteppet er som følgende: andelen sysselsatte fremdeles er lavere enn før finanskrisa – og markant lavere i Hellas, Portugal og Spania. Kvinner deltar imidlertid i større grad på arbeidsmarkedet, samtidig som den europeiske arbeidsstyrkens gjennomsnittsalder fortsetter å øke.

Går man nærmere inn på detaljene, er det både lyspunkt og mørkere kapitler å finne på det europeiske arbeidsmarkedet, ifølge den første oppsummeringen av undersøkelsen.

Nesten alle HMS-informert

For å begynne med det Eurofound trekker fram som glade budskap målt mot foregående undersøkelser:

  • Noe færre oppgir at de er utsatt for risiko for slitasjeskader som følge av krevende eller dårlige fysiske arbeidsstillinger («posture-related risks»). Fremdeles er imidlertid andelen høy – 43 prosent.
  • Ni av ti arbeidstakere opplyser om at de er godt informert om HMS-farene ved jobben de utfører.
  • Et lite flertall, 58 prosent av arbeidstakerne, oppgir at sjefen stort sett støtter dem i arbeidshverdagen. 71 prosent forteller dessuten at kollegene stort sett hjelper og kommer til unnsetning ved behov.
  • Flere kvinner inn i lederroller: Mens en fjerdedel av respondentenes nærmeste ledere var en kvinne i år 2000, har dette økt til en tredjedel i 2015. Helt nøyaktig er denne veksten på 9 prosentpoeng, fra 24 til 33 prosent.
  • En like stor prosentandel som dem som forteller at sjefen er en god støtte – 58 prosent – er fornøyde med arbeidstiden i sin hovedjobb.

Trange arbeidsvilkår og dårlige utsikter

Men så: la oss så heller se på utviklingstrekk som vekker bekymring:

  • To prosentpoengs vekst i andelen arbeidstakere som løper risiko på grunn av kontakt med kjemikaler (fra 15 til 17 prosent siden 2010-undersøkelsen) så vel som smittefarlige materialer (fra 11 til 13 prosent).
  • Mange fagarbeidere rapporterer om høyt arbeidspress. Fravær av autonomi kombinert med usikkerhet for framtida når det gjelder arbeidsforholdet er i tillegg utbredt.
  • Nær hver sjette arbeidstaker (16 prosent) har vært utsatt for vold, trakassering, sex-press eller lignende uønsket sosial oppførsel.
  • Andelen som føler at de i hovedsak får utført arbeidet sitt ordentlig har falt dramatisk, til 40 prosent.
  • Kjønnsdelte arbeidsplasser er fremdeles framtredende. To tredjedeler har som nevnt en mannlig leder og et klart flertall (85 prosent) av mannlige arbeidstakere har en mannlig sjef.
  • 16 prosent er «enige» eller «sterkt enige» om at de kan miste jobben i løpet av de neste seks måneder – den samme andelen som i 2010, da finanskrisa ennå var et helt ferskt minne.
  • Enkelte arbeidstakere opplever dårlig jobbkvalitet på en eller flere måter – Eurofound peker derfor på at de har behov for ulike støttetiltak i løpet av karrieren.

Treige kjønnsforskjeller

Ser man på spesifikke grupper og kategorier av ansatte har Eurofound framhevet følgende forhold som man bør være obs på:

  • Vedvarende kjønnsforskjeller, både på arbeidsplassene og i samfunnet for øvrig.
  • Menn jobber oftere lengre enn 48 timer per uke, kvinner oftere deltid, mindre enn 20 timer. Særlig selvstendig næringsdrivende har lange uker.
  • Menn oppgir at de har flere betalte arbeidstimer, men det totale antallet arbeidstimer er høyere for kvinner.
  • Arbeidstakere i små virksomheter er mindre opplyste om HMS-risikoen de løper.

Alder spiller inn

Aldersskillene er også tidvis betydelige:

  • Unge arbeidstakere er mer utsatt for arbeidspress, skiftarbeid, uønsket sosial oppførsel og har mer usikre arbeidsforhold enn andre.
  • Seniorer over 50 år oppgir at de har dårligere utsikter til karriereutvikling og får mindre opplæring og videreutdanning.

Flere detaljer finner du i denne tabellen:

   Andelen arbeidstakere som er utsatt for ulike   
HMS-risikoer, fordelt etter alder (prosent)
 Under
35 år
 35–49
år
 50+
 år
Smertefulle eller slitsomme
arbeidsstillinger i en fjerdedel
av tiden eller mer
42 44 43
Lærer ingenting nytt 25 27 33
Skiftarbeid 26 22 16
Har ikke fått noen opplæring
eller videreutvikling siste år
59 57 62
Påvirket av omorganisering eller andre
store organisasjonelle endringer
19 24 25
Høyt arbeidstempo i tre
fjerdedeler av tiden eller mer
37 34 28
Uønsket sosial oppførsel 18 17 13
Kan ikke endre arbeidsmetodikk 34 31 27
Frykter å miste jobben neste halvår 19 15 14
Få muligheter til avansement 50 63 71

Land som var med i undersøkelsen: EU-landene Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxemburg, Nederland, Danmark, Irland, Storbritannia, Hellas, Portugal, Spania, Østerrike, Finland, Sverige, Kypros, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Bulgaria, Romania og Kroatia – pluss kandidatene Albania, Makedonia, Montenegro, Serbia, Tyrkia og EØS-tilsluttede Sveits og Norge.