Forskere gransker Norden - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Retter forsker-speilet mot Norden

Norden har vært en smul havn i en stormfull tid. En gruppe høyprofilerte nordiske forskere samarbeider nå om å finne ut hvorfor – og hvordan landene kan beskytte seg mot framtidig uvær.
NORDISK SAMLING: Ideen om et nordisk fellesskap har et sterkt symbol i form av Kalmar slott, hvor det i 1397 ble etablert en union som favnet om mesteparten av dagens Norden. I nyere tid blir begrepet «den nordiske modellen» brukt for å beskrive noe av regionens delte politiske og samfunnsøkonomiske arv.
FOTO: Colourbox NORDISK SAMLING: Ideen om et nordisk fellesskap har et sterkt symbol i form av Kalmar slott, hvor det i 1397 ble etablert en union som favnet om mesteparten av dagens Norden. I nyere tid blir begrepet «den nordiske modellen» brukt for å beskrive noe av regionens delte politiske og samfunnsøkonomiske arv.

Under de siste års finans- og eurokrise har Europa og EU knaket i sammenføyningene. Land tynget ned av gjeld og høy arbeidsledighet har måttet foreta dramatiske kutt i velferdstilbudene. Intern splittelse og politisk sosial uro er noen av følgene.

Islands bankkollaps er et dramatisk nordisk eksempel. Like fullt har de nordiske landene kommet seg godt igjennom den verste euro-uroen. I hvert fall så langt.

– Gjennom ulike tilpasninger, har de nordiske landene klart seg relativt bra. Det er derfor av særlig interesse å se hvordan landenes politikk og reformer er utformet – og hva følgene vil bli på sikt, forteller Fafo-leder Jon Hippe.

Norden under lupen

Hippe er prosjektleder for NordMod 2014-2030. Her samles forskere fra alle de fem nordiske landene. Målet er å samle forskningsbasert kunnskap om de siste tiårenes utvikling i Norden og hvordan de nordiske landene, med sine likheter og ulikheter, må ruste seg for framtiden.

Sentralt i prosjektet står tanken om den nordiske modellens videre eksistens og utviklingsmuligheter. Hvilke veivalg står disse landene overfor?

– Vi vil belyse den faktiske utviklingen og aktuelle politiske konflikter og debatter. Det sentrale spørsmålet er om viktige prinsipper og mål om likhet og likestilling, samt høy sysselsetting og lav arbeidsledighet lar seg videreføre – og i så fall hvordan, forteller Hippe.

At de nordiske landene er «usårlige» kan ikke tas for gitt, understreker Hippe:

– Landene kan vente seg store endringer framover. For eksempel på grunn av globalisering, befolkningsendring, migrasjon, og klimaendringer.

Fagbevegelse i bevegelse

Et eget tema for forskerne, er hva slags retning fagbevegelsen har i de nordiske landene.

Norden er preget av høy organisasjonsgrad og sterke fagforeninger. Dette trekkes gjerne fram som en sentral ingrediens i den nordiske modellen.

Men heller ikke dette er skrevet i sten, ifølge Hippe.

– Særlig i Sverige og Danmark har det skjedd store endringer i organisasjonsgraden. Dette kan igjen knyttes til politiske reformer, forteller han.

Ett eller flere Norden?

De fem nordiske landene har lange passasjer av historie og kultur som felleseie. Samtidig har ulike EU- og Euro-tilknytninger tegnet sine egne grenser mellom landene.

De nasjonale politiske strømningene følger da heller ikke nødvendigvis den samme logikk som i nabolandene. Tross begrepet «den nordiske modellen», har de hatt ulike politiske tilnærminger til velferd og reguleringer av arbeidslivet.

Ideen om et nordisk skjebnefellesskap kan komme til å tape mer av sin kraft, antyder Hippe.

– Det er i dag også relativt lite politisk og mediemessig utveksling mellom landene. Språkforståelsen og kunnskapen om de andre nordiske landene kan være svekket. Det kan skape utfordringer for en nordisk ambisjon og gi grunnlag for større forskjeller innad i den nordiske modellen.

Politisk grenseflyt

At grensestenene fremdeles krysses er likevel udiskutabelt. NordMod-prosjektet i seg selv et symbol på dette. Men også den konkrete politikken kan være i utveksling. Hippe ser for eksempel store likheter i hvordan de nordiske landene har utformet sine pensjonsreformer.

For Norges del, er dessuten Høyres forhold til sitt svenske søsterparti, Moderaterna, et høyaktuelt eksempel på utveksling over landegrensene. Høyre har tilsynelatende hentet mye politisk og retorisk inspirasjon fra regjeringspartiet i nabolandet.

– Som en innledning til debatt om den nordiske modellen er det en artig prikk over i-en, sier Hippe.