Fallende organisasjonsgrad i Norden - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Fallende organisasjonsgrad i Norden

Verdens sterkeste under press

Fagbevegelsen i de nordiske landene kalles for «verdens sterkeste». Men nå er organisasjonsgraden fallende, samtidig som konkurransen på arbeidsmarkedet øker. Flere arbeidsgivere organiserer seg. Men likevel reises det spørsmål om arbeidsgiversiden virkelig er interessert i å videreutvikle det kollektive avtalesystemet.

Dette kommer fram i den siste NordMod-rapporten De nordiske aftalemodeller i åbne markeder – udfordringer og perspektiver.

Den nordiske arbeidslivsmodellen er kjennetegnet ved at de kollektive avtalesystemene har avgjørende betydning for regulering av lønn og lønnsvilkår. Spørsmålet er om dette vil vare.

De siste 15-20 årene har det vært en fallende organisasjonsgrad i de nordiske landene. Fallet er størst i Sverige, Finland og Danmark. Norge er bedre stilt, men fra et dårligere utgangspunkt. På Island har det derimot vært en sterk økning i organisasjonsgraden.

Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden er økende. I privat sektor er det stadig flere som melder seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon, med unntak av Finland.

Mer makt til arbeidsgivere og investorer

Samtidig har det frie europeiske markedet, økonomisk krise og den teknologiske utviklingen gjort det lettere å omgå nasjonale avtaler og reguleringer. Ikke minst på grunn av bedre tilgang på billig arbeidskraft. Hvis konkurrentene tjener på å stå utenfor avtalene og bruke arbeidstakere med lavere lønn, så øker presset også på andre arbeidsgivere.

Økt mobilitet og konkurranse har dermed endret maktforholdet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og investorer. Nå er det om å gjøre, både for arbeidstakere og nasjonale myndigheter, å gjøre seg attraktive for arbeidsgiverne, og ikke minst investorene, i konkurransen om arbeidsplassene.  På samme tid er fagbevegelsen i Europa svekket.  

Mer lik kontinentet

Rapporten peker også på at de nordiske landene blir mer lik landene på kontinentet når det gjelder lønnsstruktur. Det fører til større inntektsforskjeller, blant annet som følge av arbeidsledighet, fortsatt desentralisering av forhandlingene og fallende organisasjonsgrad.

Sentrale utfordringer

Forfatterne avslutter med å liste opp noen helt sentrale utfordringer for de nordiske landene:

  • Fallende organisasjonsgrad i fagbevegelsen
  • Funksjonærer i privat sektor får høyere tillegg enn kolleger i offentlig sektor, mens andre grupper i privat tjenestesektor sakker akterut
  • Økt konkurranse på grunn av internasjonalisering og europeisk integrasjon
  • Økt tilbud av arbeidstakere og tjenesteytere med lønn, priser og arbeidsvilkår som ligger langt under standarden i de nordiske landene
  • Økt arbeidsledighet etter finanskrisen forsterker den grenseoverskridende lønnskonkurransen
  • Vekst i antallet virksomheter som organiserer deler av produksjonen  utenfor lov- og avtalesystemet