hovednavigasjon

Emner 

Hvordan kan det å jobbe alene være farlig?

Fafo har kartlagt syn på fysisk og psykisk risiko blant medlemmer som jobber mye alene i fem LO-forbund. Funnene viser uro for alt fra manglende pauser til akutt risiko for liv og helse.
ENSOMME UTSLAG: Fafo-forsker Mona Bråten har undersøkt hvordan medlemmene tilknyttet fem ulike fagforbund opplever alenearbeid: Handel og Kontor (HK), Norsk Transportarbeiderforbund (Transportarbeiderforbundet, NTF), Fagforbundet, Industri Energi (IE) og Norsk Jernbaneforbund (Jernbaneforbundet, NJF).
Foto: Colourbox ENSOMME UTSLAG: Fafo-forsker Mona Bråten har undersøkt hvordan medlemmene tilknyttet fem ulike fagforbund opplever alenearbeid: Handel og Kontor (HK), Norsk Transportarbeiderforbund (Transportarbeiderforbundet, NTF), Fagforbundet, Industri Energi (IE) og Norsk Jernbaneforbund (Jernbaneforbundet, NJF).

Å være alene på jobb, uten kolleger i nærheten, kan i utgangspunktet innebære både fysisk og psykososial risiko.

Fafo-forsker Mona Bråten
FAFO-FORSKER Mona Bråten har skrevet Fafo-rapporten funnene er hentet fra.

I en spørreundersøkelse blant fem LO-forbund, som vi også presenterer i artikkelen «1 av 4 jobber mest alene – ofte uten å kunne bestemme det selv», har Fafo-forsker Mona Bråten delt disse risikoene innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) inn i en rekke undertema.

Spørsmålene er rettet mot arbeidstakerne i undersøkelsen som oppga at de jobber alene minst en fjerdedel av arbeidstiden.

Gjennom den ferske spørreundersøkelsen kunne også medlemmene selv komme med kommentarer som vi også her vil gjengi.

1. Fysiske utfordringer

1.1. Vanskelig å ta nødvendige toalett- eller matpauser?

Å kunne ta seg pause for å spise eller å gå på toalettet er ikke alltid lett når man er alene. Her er det likevel store forskjeller mellom forbundene. Rundt regnet mener mellom hver tredje og halvparten at enten tid til toalett- eller spisepause er et problem på jobben:

«Det er vanskelig å ta nødvendige pauser for eksempel for å gå på toalettet når jeg jobber alene.»

Kommentarer fra respondentene i undersøkelsen:

«Den største utfordringen er å måtte gå fra butikken for å gå på toalettet.»
(HK)

Synes det er vanskelig å ha et skikkelig kosthold. Da det krever å spise mat og drikke vann som igjen krever dobesøk. Som ikke er tillatt i arbeidstiden. Da må vi tilkalle Security, men senteret vårt har ikke fast security på huset.»
(HK)

«Tragisk at det på enkelte ruter ikke er toalett tilgjengelig før etter 4,5 timer.»
(NTF)

* * *

«Det er vanskelig å få tid til å spise i løpet av arbeidsdagen.»

«Får aldri muligheter til matpause, uten at man må jobbe samtidig.»
(NJF)

«Må spise ute i butikk. Er det mye å gjøre, kan det ta opptil 1,5 timer å spise 2 brødskiver.»
(HK)

* * *

2. Psykososiale utfordringer

2.1. Mangel på kollegial kontakt?

Det er langt flere arbeidstakere i fagforbundene som ønsker mer kontakt med kolleger enn de som synes å mene at det er greit som det er. Her er likevel andelen «nøytrale» stor.

«Jeg ønsker mer kontakt med kolleger på jobb når jeg jobber alene»

«Manglende tilhørighet til et fagmiljø er verst. Har ikke følelsen av å ha kolleger lenger. Da blir det vanskeligere å skille mellom arbeid og fritid.»
(NJF)

«Manglende sosial tilknytning. Manglende følelse av fellesskap. Manglende motivasjon.»
(NJF)

«Isolasjon. Det er ingen å si god morgen / takk for i dag til. Ingen småprat eller faglig innspill, om man ikke ringer til kollegaer på hovedkontoret. Det sitter langt inne for å gjøre.»
(HK)

* * *

«Jeg føler meg ofte ensom på jobb når jeg jobber alene.»

«Jeg savner det sosiale.» (IE)

«Får ikke faglig påfyll, og det mangler den sosiale delen.» (Fagforbundet)

* * *

2.3. Frykt for å gjøre feil

Når man er alene på jobb kan det å gjøre feil både være enklere, siden det kan være vanskelig å rådføre seg med noen, og få større konsekvenser.

Blant respondentene er det likevel et klart mindretall som oppgir at de føler på en slik redsel. At mellom 15 og 22 prosent bærer på en slik frykt kan likevel være alvorlig nok.

«Jeg er ofte redd for å gjøre feil i arbeidet når jeg jobber alene.»

I det åpne kommentarfeltet er det særlig Fagforbundet-medlemmer som uttrykker slik redsel, og da gjerne for feilbehandling av pasienter eller brukere:

«Jeg jobber med utagerende ungdommer innen barnevern og psykiatri. Og det å jobbe alene når hendelser oppstår, kan medføre dårlige valg i situasjoner. Eller beskyldninger som kan være vanskelig å motbevise. Dette opp mot lov om tvang og makt.»

«Usikkerhet rundt sykdommer hos bruker for eksempel. Ikke alltid like lett å ta avgjørelser på om man trenger øyeblikkelig hjelp eller ikke.»

For Jernbaneforbundet trekkes sikkerhetsrisiko knyttet til å jobbe med strøm fram:

«Jobber med strøm, skulle det skje noe, er det ikke sikkert det er noen som kan hjelpe.» 

* * *

 3. Utfordringer knyttet til sikkerhet

Utfordringer knyttet til sikkerhet kan i mange tilfeller oppleves som ekstra belastende når man jobber alene. Informantene som deltok i spørreundersøkelsen, ble bedt om å ta stilling til tre påstander som handlet om HMS-utfordringer knyttet sikkerhet og ulykkesrisiko ved alenejobbing.

3.1. Vold eller trusler fra kunder eller brukere

Dette varierer stort mellom fagforbundene, noe som selvsagt handler om hvor stor kontaktflate man har mot personer utenfor arbeidsplassen. Innen Industri Energi er dette et lite utbredt, mens for eksempel hver fjerde arbeidstaker i jernbaneforbundet bærer på en slik frykt i arbeidshverdagen.

«Jeg er ofte redd for å bli utsatt for vold eller trusler fra kunder eller brukere når jeg jobber alene»

Blant medlemmene i Fagforbundet er det særlig situasjoner med psykisk syke pasienter og rusproblematikk som blir beskrevet som vanskelig:

«Å jobbe alene med psykisk syk ungdom og ungdom som har potensial for å være utagerende, kan være tungt – særlig på nattevakt.»

«Å jobbe alene og besøke brukere med rusproblematikk og psykiske utfordringer er vanskelig.»

Medlemmer i Jernbaneforbundet beskriver flere episoder med utagerende passasjerer og hvordan de føler seg redde på jobb om bord i toget. Flere nevner også at de synes situasjonen har blitt vanskeligere de senere årene, og at helger og kvelder er særlig utfordrende når det gjelder ugreie passasjerer:

«Jeg synes det i større grad har blitt flere reisende som opptrer ufint/truende overfor meg og mine medpassasjerer de senere år, spesielt på kveld og helg.»

«Drapstrusler, truet med sprøyte, spyttet på, vold. Truet av mennesker som er for friske til å være på sykehus og for syke til å være ute blant folk.»

Medlemmer i Transportarbeiderforbundet beskriver liknende situasjoner med utagerende og truende passasjerer. Blant bussjåførene er det også mange som nevner pengeveske og håndtering av kontanter som en ekstra sikkerhetsutfordring:

«Passasjerer og andre trafikanter som er truende muntlig og fysisk. Jeg er redd for ran og å være alene hvis det oppstår en ulykke.»

En bussjåfør beskriver en konkret situasjon hvor han hadde følt seg truet og redd, på følgende måte:

«Ruset / psykisk syk passasjer med ikke normal oppførsel til å være busspassasjer. Politiet kunne ikke komme til unnsetning, så jeg ble bedt om å ikke provosere, la passasjer bli med og se hvordan det utviklet seg. Ute i distriktene er det langt mellom patruljene, så dette må vi være forberedt på.»

Blant Handel og Kontors medlemmer er det også flere som beskriver utfordringer med truende og ufine kunder som en sikkerhetsrisiko ved det å jobbe alene:

«Ekle og påtrengende kunder som ymter om spesielle behov.»

«Kunder blir svært truende, ved to anledninger måtte vektere kontaktes.»

 * * *

3.2. Opplæring?

Fafo-forsker Bråten har også spurt om arbeidstakerne vet hva de skal gjøre i situasjoner der uønskede hendelser oppstår, slik arbeidsgiver etter loven burde ha lagt godt til rette for dersom dette er en risiko ved arbeidet.

Den store majoriteten svarer bekreftende eller nøytralt på dette. På et såpass alvorlig område synes det likevel som at rutinene har mer å gå på. For eksempel 1 av 10 av Handel og Kontors medlemmer synes å mangle en sånn opplæring.

«Jeg vet hva jeg skal gjøre hvis det oppstår en uønsket hendelse eller situasjon når jeg jobber»

 «Har aldri fått noen opplæring. Leder er lite tilgjengelig for spørsmål.»
(NJF)

«Akutte situasjoner hvor bruker er alvorlig syk, pårørende redde/stresset, behov for raske beslutninger. Ubehaget kommer ofte etterpå, i form av tanker om man gjorde riktig, hva kunne vært gjort annerledes, og så videre.»
(Fagforbundet)

* * *

3.3. Hjelp ved behov?

I situasjoner der man trenger hjelp er det ikke alle som kan forvente å få dette. Mellom hver femte og rundt hver tredje arbeidstaker forventer ikke slik assistanse raskt, om det så er fra kolleger eller politi.

«Jeg får raskt hjelp hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon når jeg jobber alene.»

«Det er nesten umulig å få hjelp av politi på kveld og natt.»
(NJF)

«Hvis jeg er uheldig og faller om eller knekker en fot, kan jeg bli liggende til neste dag eller til jeg blir etterlyst hjemmefra.»
(IE)

«Vanskeleg å få tak i sjukepleiar for akutt hjelp når eg er åleine på natt eller kveld i helga.»
(Fagforbundet)

* * *

 4. Organisatoriske utfordringer

Hvordan ledelsen og virksomheten organiserer arbeidet – og dermed betingelsene for alenearbeid –  er det som legges mest vekt på i Arbeidstilsynets arbeidsmiljømodell.

Med dette følger lovkrav om tilrettelegging, medvirkning og utvikling.

4.1. Behov for dialog med kolleger om arbeidet

Mellom en tredjedel og halvparten av medlemmene opplever dette som et behov. Særlig mange Fagforbundet-medlemmer føler på dette, ifølge undersøkelsen:

«Jeg opplever ofte behov for å snakke med kolleger om ting som angår arbeidet, når jeg jobber alene.»

«Savner sosialt samvær og det å løse utfordringer sammen med andre.»
(NTF)

«Blir ensomt og derfor vanskelig å motivere seg. Får ikke nok avbrekk fra salgs-arbeidet.»
(HK)

* * *

4.2. Er nærmeste leder tilgjengelig ved behov?

Noe flere har en sjef som er tilgjengelig dersom en trenger avklaring på noe som oppstår ved alenearbeid enn arbeidstakere som opplever det stikk motsatte. Her er imidlertid andelen «nøytrale» ganske stor, slik at svarene kan vinkles begge veier.

På dette området er for øvrig ikke forskjellene mellom forbundene så stor.

«Min nærmeste leder er lett tilgjengelig når jeg jobber alene, og kan hjelpe meg hvis jeg spør.»

«Har ingen å dele erfaringer med, min sjef kan jeg ikke gå til. Han er arrogant og nedlatende.»
(HK)

«Vi kjører fabrikkanlegg alene og går sjekkrunder. Å gå fra kontrollrommet hvis det har vært problemer, kan føles ubehagelig. Skiftleder hjelper så langt det er mulig, hvis han ikke er opptatt i andre deler av anlegget. Er skiftleder opptatt, kan det hende han ikke rekker innom i det hele tatt. Dersom det skulle hende noe med operatøren ute på sjekkrunder, vil det kunne gå flere timer før noen savner oss.»
(IE)

* * *

4.3. Vanskelig å bli syk eller fraværende?

Hvor prekært behovet for å kunne sette inn vikar ved fravær vil variere mye mellom ulike virksomheter. Enkelte må ha noen på jobb på grunn av driften, andre kan velge å la arbeidsoppgavene vente. Hvor lett det er å få tak i en vikar vil ha mye å si i førstnevnte scenario. Her ser det ut til at særlig medlemmer i Fagforbundet og Handel og Kontor har særlige utfordringer, hvor over halvparten opplever dette som et problematisk felt:

«Det er vanskelig å skaffe vikar hvis jeg for eksempel er syk en dag, eller ved annet korttidsfravær.»

«Kollegaen min måtte vente i 1,5 time før hun kunne forlate arbeidsplassen når sønnen hennes var syk. Hun jobbet alene den dagen, og det tok lang tid før noen andre kunne komme og ta over jobben hennes. Dette synes jeg er et problem hvis det skulle oppstå akutt sykdom hos den som er på jobb, eller nærmeste familie.»
(HK)

* * *

5. Helsemessige konsekvenser

Så langt har vi sett på hvordan HMS-risiko er «på papiret». Men poenget med HMS-arbeid er selvsagt at risikoen kan bli til alvor og ramme arbeidstakernes helse.

Og ja, mange respondenter bekrefter at alenearbeid gir merkbare utslag på kropp og sinn.

5.1. Stress

En betydelig andel, mellom en tredjedel og halvparten, opplever hyppig stress under alenearbeid. Særlig blant Handel og Kontor-medlemmer er dette utbredt.

«Jeg opplever ofte stress når jeg jobber alene.»

«Det er ofte stress på jobben, og i helgene jobber vi 12 timers skift. Somme tider rekker en ikke å spise på de 12 timene. Da er det vanskelig å holde konsentrasjonen oppe.»
(IE)

«Jobber i blomsterbutikk, hvor det er mange store og tunge plantebord og plan-ter som skal bæres inn for natten. Selv om jeg er sterk, er det vanskelig å bære de på en korrekt måte, bruker én effektiv time på å få alt inn i butikk. Kan være stressende når jeg har 3–4 kunder samtidig som alle skal ha satt opp buketter og de ønsker selv å bestemme hvordan den skal se ut. Tar ca. 10–15 minutter per kunde da de ikke har forhåndsbestilt bukett.»
(HK)

«Når det er ting kunden lurer på, eller oppdrag jeg ikke har nok kunnskap til å løse alene. Den kjenner jeg ofte på, og noe som medfører stress i arbeidsdagen fordi jeg ikke har noen å rådføre meg med.»
(HK)

* * *

5.2. Helsemessige utslag

Både stress, manglende opplæring og harde fysiske krav, for eksempel ved å måtte utføre tunge løft uten hjelp, kan føre til konkrete helseplager. Fare for vold og trusler er et annet moment.

Her er det imidlertid relativt få som kan peke på at så er tilfelle. Rundt halvparten avviser dette på det sterkeste. Likevel: At mellom 12 og 20 prosent bekrefter dette kan selvsagt sies å være betydelig på et såpass alvorlig område, hvor man fort kan ende opp med sykemeldinger eller i verste fall bli ufør.

«Jeg har helsemessige plager som helt eller delvis skyldes alenejobbing»

«Altfor mye tungt utsyr som skal håndteres av en person alene!»
(IE)

«Jeg jobber med utagerende barn og liten mulighet for å få hjelp. Har blitt sparket og slått i jobben.»
(Fagforbundet)

«Mange tunge løft. Mye å gjøre, ingen hjelp å få og man tømmes for energi både psykisk og fysisk.»
(HK)

* * *

 6. Risiko for skader og ulykker

Alenearbeid kan gjøre en mer utsatt for at noe går galt, enten som følge av en ulykke eller i møte med aggressive brukere eller kunder.

Andelen ubehagelig episoder oppgis som stort, og det samme må sies om reelt livstruende situasjoner blant medlemmene,

6.1. Opplevd ubehagelige situasjoner siste år?

En betydelig andel i alle de fem forbundene har opplevd ubehagelige situasjoner når de har jobbet alene i løpet av de tolv siste månedene.

I Fagforbundet svarer nærmere halvparten at de har opplevd dette, og andelen her er betydelig større enn i de øvrige forbundene.

Andel som har opplevd situasjoner som har vært ubehagelige når de har jobbet alene i løpet av de tolv siste månedene.


* * *

 6.2. Hvor mange situasjoner?

De som svarte ja på spørsmålet om ubehagelige hendelser, fikk også spørsmål om hvor mange ganger de hadde opplevd dette i løpet av de siste tolv månedene.

Her kommer det fram at gjentatte opplevelser er vanlig, ja, andelen som kan peke på 10 eller flere slike hendelser er i enkelte forbund større enn dem som kun har opplevd én slik hendelse.

Omtrent hvor mange ganger har du opplevd dette i løpet av de siste tolv månedene?

HK:

«Alt for mange kunder på en gang som jeg ikke klarer å betjene.»

«Berusede personer som jeg i utgangspunktet burde nektet kjøp av alkohol. Men på grunn av tilstanden de er i, er det ubehagelig å nekte på grunn av sinne eller ustabilitet. Kunder som er hissige ved at man nektet salg av alkohol på grunn av manglende legitimasjon. Synes det er meget ubehagelig å fly på toa-lettet, da jeg har null oversikt over butikken og må ha dodøra åpen for å lytte om jeg hører at noen kommer inn i butikken.»

«Ufine kunder som har kjeftet så mye på meg at jeg ble livredd.»

NJF:

«Aggressive kunder, kranglete og irriterte.»

«Barn reiser alene, foreldre skal hente de og er ikke ved møtestedet når jeg kommer dit (reiser med buss).»

IE:

«Snøstorm og arbeid alene med levering til tankbåt.»

«Sterkt tidspress fra operatørselskap gjør situasjoner med problemer veldig ut-fordrende når det gjelder å ta rett beslutning uten å ha tid eller mulighet til å diskutere situasjon med kollegaer.»

Fagforbundet:

«Å håndtere en bruker på offentlige steder (for eksempel butikker) alene kan være strevsomt.»

«Akutte situasjoner som angår pasienter. Å være alene med aggressive pasien-ter.»

«Arbeid i høyden uten sikring. Arbeid med sterke kjemikalier uten nødvendig kompetanse. Lange dager med gammelt utstyr.»

NTF:

«Fulle personer som ikke aksepterer reglene om bord. Ungdommer som skaper problemer ved dårlig og forstyrrende adferd. Sniking, folk som nekter å kjøpe billett.»

«Kjører pasienter. Rus og psykiatri kan være en utfordring når man kjører alene. Særlig på natten. Har hittil fått assistanse av politi, legevakt og AMK-sentral ved behov.»

* * *

 7. Fare for liv og helse

Bråten har også spurt om episoder hvor man er mer utvetydig i fare for å skade seg eller i verste fall å dø.

7.1. Opplevd reell fare?

Andelen av medlemmene i undersøkelsen som kan vise til minst én slik situasjon det siste året er et mindretall, men her er igjen alvoret i situasjonene svært skjerpende. Særlig mange i Transportarbeiderforbundet og Fagforbundet viser til slike erfaringer.

Andel som har opplevd situasjoner som har medført fare for liv eller helse når de har jobbet alene i løpet av de tolv siste månedene.

Også her er det blant dem som har opplevd dette mer vanlig med flere enn kun enkeltstående situasjoner:

Hvis ja, omtrent hvor mange ganger har du opplevd dette i løpet av de siste tolv månedene?