Eldrebølgen kommer! Framtidas norske befolkning - Arbeidslivet.no

hovednavigasjon

Emner 

Eldrebølgen kommer! Framtidas norske befolkning

Arbeidsmarkedet drives rundt av mennesker. Og mennesker blir gamle. I en rekke land i den vestlige verden byr dette enkle faktum på nye utfordringer de neste tiårene. Dette blir populært kalt «eldrebølgen».
SØRFEVEKST: Den norske befolkningen holder seg lengre frisk og blir sett under ett stadig eldre. Denne gode utviklingen skaper imidlertid problemer når regningene for pensjonene skal gjøres opp.
Foto: Colourbox SØRFEVEKST: Den norske befolkningen holder seg lengre frisk og blir sett under ett stadig eldre. Denne gode utviklingen skaper imidlertid problemer når regningene for pensjonene skal gjøres opp.

For tiden fødes det nemlig færre barn enn i tidligere tiår. Dette kunne for så vidt ha vært et kortvarig «problem», om det ikke var for at levealderen samtidig øker jevnt og trutt i takt med bedre helse og medisinsk apparat.

Resultatet er at befolkningen som helhet blir eldre. Gjennomsnittsalderen stiger og fordelingen mellom andelen eldre og yngre borgere forskyves i de eldstes favør.

Pensjoner og fond

Dette vil igjen føre til at andelen pensjonister målt mot andelen som er i jobb blir stadig skjevere. Siden det til enhver tid er den yrkesaktive befolkningen som indirekte holder pensjonssystemet flytende, legger dette et hardt press på den økonomiske bærekraften til arbeidstakere, bedrifter/virksomheter og staten.

En stadig mindre prosentvis gruppe må altså skape nok verdier (innbetalinger til pensjons- og statskasser) for å understøtte stadig flere mottakere av ytelser (utbetalinger).

Langsiktige utbetalinger av tjenestepensjoner kan også legge en tung bør på virksomheters skuldre. For statens del er det dessuten ikke bare økte pensjonsutgifter i vente. Flere eldre kombinert med bedre og dyrere behandlingsapparat vil få helseutgiftene til også å gå i været.

I Norge har vi særlig foretatt to grep for å forsøke å dempe dette trøkket:

  1. Pensjonsreformen: Ment å dempe pensjonsutgiftene og skape insentiver for at vi står lengre i jobb. Dette vil gjøre at man demper andelen pensjonister og øker andelen yrkesaktive noe. Levealderjustering står sentralt.
  2. Oljefondet (Statens pensjonsfond utland): Skal etter intensjonen bidra til å fungere som en sparekonto som staten kan tære på uten å ramme de yrkesaktive (heve skattene) når tallene blir stadig rødere.

Artikler om pensjonsreformen: Ti år med tautrekking eller En pensjonsreform mot alle odds

2100: Tredobling av 80+

Å spå om framtiden er en populær risikosport. Eldrebølgen vil selvsagt kunne både svekkes og styrkes. På kort sikt vil brå endringer innen inn- og utvandring kunne påvirke forholdet mellom yngre og eldre borgere. På lengre sikt vil vi også kunne se uforutsette endringer innen fruktbarhet og levealder. For alt dette vil gjerne den økonomiske utviklingen ha en finger med i spillet.

SSB har derfor flere ulike beregninger for utviklingen fra 2016 til 2100. Vi bruker her det såkalte hovedalternativet. Dette er det mest moderate anslaget mellom lav og høy vekst, innvandring, levealder og fruktbarhet.

Ifølge denne framskrivningen vil antallet personer over 80 år øke fra rundt 220 000 personer i 2016 til over én million i 2100 – nesten en femdobling.

Samtidig ventes befolkningen generelt å vokse, også blant de yngre. I 2100 ventes Norge å ha nesten 8,5 millioner innbyggere, ifølge SSBs moderate beregning.

Ser man på andelen over 80 år blir ikke utviklingen fullt så dramatisk. Likevel: Gruppen 80+ vil utgjøre en tre ganger så stor del av befolkningen som helhet, nærmere bestemt vokse fra 4,2 til 12,4 prosent.

Utviklingen kan vises på to ulike vis – først utviklingen innen antall, så hvordan dette påvirker fordelingen (andelene) mellom de ulike aldersgruppene i befolkningen som helhet. Figurene tar ikke hensyn til pensjonsalder i inndelingen.

1. Forventet antall nordmenn i seks ulike alderssegment.
2016, 2050 og 2100.

(Trykk på figurene for forstørring)


2. Forventet fordeling mellom fem ulike aldersgrupper fra 2016 til 2100.
Prosent av befolkningen som helhet.

Datakilde: SSB tabell 11167
Arbeidslivet.no har i figur 2 regnet om
fra antall til prosentvise aldersgrupper.

Årsaken til at linjene i figur 2 ikke er strake, skyldes at befolkningen ikke er jevnt fordelt når det gjelder alder. Fødselsraten svinger gjerne noe fra ett år til et annet.

Enkelte år har et svært høyt antall fødsler. Dette vil forplante seg som et statistisk ekko et par–tre tiår senere når barna deres ventelig blir foreldre. Mest relevant her er den såkalte kohorten som ble født rett etter 2. verdenskrig – de som et par tiår senere skulle kalles 68’er-generasjonen grunnet deres innvirkning på dette året som unge voksne. De er en uforholdsmessig stor gruppe som for tiden går ut i pensjon og derfor er en sentral årsak til debatten om eldrebølgen. Deres påvirkning kan tydelig avleses i figur 2 når de vil fylle 80 år fra år 2026.


Denne artikkelen er en utvidet versjon av siste bolk i artikkelen Arbeidsmarkedet i tall og fakta