Skip to main content

>

Internasjonalt

>

EU: Lite framgang i å gi partene en hånd på rattet

Sterke målsettinger til tross: Få av EUs medlemsland har klart å gi et løft til trepartssamarbeidet.

<p>PARTSMÅL: EU-kommisjonen ønsker at organisasjonene som representerer EU-landenes arbeidsgiverne og arbeidstakerne skal få større innflytelse i politikken som føres. Et slikt trepartssamarbeid ser imidlertid ut til å trenge tid på å styrke seg i de fleste land.</p>

PARTSMÅL: EU-kommisjonen ønsker at organisasjonene som representerer EU-landenes arbeidsgiverne og arbeidstakerne skal få større innflytelse i politikken som føres. Et slikt trepartssamarbeid ser imidlertid ut til å trenge tid på å styrke seg i de fleste land.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

  • 29. mars 2017

29. mars 2017

I Norden spiller arbeidslivets parter – organisasjonene som representerer henholdsvis arbeidstakerne og arbeidsgiverne (à la LO og NHO) en sterk rolle i samfunnsutviklingen.

Fra sentralt hold, har EU et mål om at dette også skal bli realitet i alle medlemslandene, også land der slik organisering står svakt. Målsettingen har blant annet sterk støtte fra EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker.

Så langt har imidlertid bestrebelsene gitt lite uttelling, ifølge en fersk gjennomgang utført av EUs utredningsbyrå Eurofound.

Sammen for framtida

Nærmere bestemt har byrået sett på de nasjonale handlingsplanene («national reform programmes») som alle medlemslandene utarbeider hvert år.

Disse planene er ment å analysere hvordan hvert enkelt land ligger an i å oppfylle bestemte målsettinger for økonomi og arbeidsmarked og stake ut den videre kursen framover. De er nært knyttet til EUs overordnede planverk, blant annet halvårsplanene som på engelsk kalles «European semester».

I juni 2015 tok EU-kommisjonen til orde for at partene i arbeidslivet i de enkelte landene skulle få en sterkere rolle i å utforme disse planene. Forslaget fikk full støtte av de felles-europeiske organisasjonene for partene (ETUC, BusinessEurope, CEEP og UAPME) og ble skriftliggjort av alle de involverte.

Stort sett som før

Fra 2015 til 2016 var det likevel, som antydet, få land som rapporterer at det skjedde vesentlige løft. Kun i tre land – Belgia, Kypros og Romania – rapporteres det om betydelig forbedring, og da kun på arbeidsgiversiden.

Mindre forbedringer («slight improvements») fant likevel sted i flere land (se tabellen nedenfor), mens stillstand var den klart dominerende kategorien.

I enkelte skjedde det attpåtil en forverring. Arbeidsgiverne oppgir å ha mistet medvirkning i Portugal og Slovenia, fagforeningene i Storbritannia og kombinasjonen i Litauen og Latvia.


Tabell: Partenes syn på om muligheten til å medvirke i utformingen av de nasjonale handlingsplanene, 2015–2016

  Betydelig forbedring Noe forbedring Ingen forbedring Tilbakegang
Arbeids-givernes org. Belgia (FEB/VBO), Kypros (OEB), Romania Bulgaria (BIA), Estland, Irland Portugal (CIP), Storbritannia Portugal (CCP), Slovenia
Arbeids-
takerne
- Portugal, Romania Belgia (CSC/ACV, FGTB/ABVV), Bulgaria, Estland, Irland, Romania (CSDR), Slovenia Storbritannia  
Begge parter
- Kypros (CCCI), Ungarn, Litauen, Portugal Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Ungarn, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Sverige Litauen (2016), Latvia

Smørbrødliste med tiltak

For å gi alle landene et ekstra puff, foreslår Eurofound følgende tiltak:

  • Tettere samarbeid og koordinering mellom de enkelte lands myndigheter, partene og Europakommisjonen for å sikre et mer effektivt samarbeid. Det er viktig at medvirkningen er reell og konkret, ikke en formell byråkratisk øvelse.
  • Tidligere og dypere medvirkning; hindre at partene bare blir bedt om å revidere et ferdig utkast, men får bli med å definere, følge opp og revidere målene som settes.
  • Skape en sterkere eienskapsfølelse av de nasjonale handlingsplanene og resultatene
  • Overfor allmennheten for øvrig: mer gjennomsiktighet og åpenhet i prosessen.
  • Utvide andelen tema som partene blir invitert inn for å diskutere – ikke bare samfunnsspørsmål som klart begrenser seg til arbeidsliv og velferd påvirker partene.