hovednavigasjon

Emner 

Økt bruk av oljepenger kan svekke omstilling

Grunnet økt kronekurs. Mens skatteletter gir små effekter på økonomien, ifølge beregninger.
SVEKKET KRONE: Gjennom hele oljenedturen har kronekursen gradvis svekket seg, blant annet mot euro, og er nå rekordsvak.
FOTO: Colourbox SVEKKET KRONE: Gjennom hele oljenedturen har kronekursen gradvis svekket seg, blant annet mot euro, og er nå rekordsvak.

Kronekursen er langt svakere mot både dollar og euro enn sitt historiske nivå, og bidrar til å hjelpe industrien gjennom oljenedturen. Utviklingen i kroner per euro i de siste par årene er illustrert nedenfor.

Da debatten om å styrke konkuranseevnen gjennom skattereduksjoner startet var kronekursen 7,70 mot euro. Ved inngangen til 2016 har kronekursen svekket seg med i om lag 20 prosent mot andre valutaer. Dette utgjør langt mer for industriens kostander enn det som nå diskuteres.

Tidsutsnitt: Utviklingen de siste par år
 Kr 7,70 
    Da skattedebatten «startet» vår 2013 (fra 28 til 27 prosent)   
 Kr. 8,00  Da Scheelutvalget høsten 2014 hadde innspurt
  Kr. 8,40  
Revidert nasjonalbudsjett 2015
 Kr. 9,25
Inngang 2016

Valutamarkeder kan svinge mye og virke ustabile. Det har imidlertid vist seg at kronekurs og oljepris henger sammen, slik at lav oljepris medfører svak krone og omvendt. Det er derfor svært viktig å bevare den svake kronen.

Effekten på kronekursen avhenger av at rente og budsjettunderskudd tilpasses.

Samtidig som norsk økonomi vil endre seg over en lengre tidsperiode pga. reduserte oljeinvesteringer og redusert oljeproduksjon, har vi også kortsiktige effekter. Behovet for omstilling har blitt nevnt ofte den siste tiden og har blitt brukt som argument for å øke oljepengebruken til blant annet store skatteletter for å stimulere investeringene i næringslivet.

Som følge av oljeprisfallet har imidlertid kronekursen svekket seg kraftig og gitt en betydelig stimulans til omstillingen på grunn av økt lønnsomhet i eksportindustrien. Hvis skattelettene som finansieres med uttak fra Oljefondet bidrar til å øke kronekursen, setter det snarere omstillingsprosessene i fare.

Akkurat ut fra dagens situasjon kan renteeffekten sies å være usikker. Vi forsøker ikke å gjette på hvordan renten settes nå.

Det er en vanlig antakelse at en mer ekspansiv finanspolitikk har konsekvenser for rentesettingen. Vi har brukt den makroøkonomiske modellen NAM (Norwegian Aggregate Model) til å illustrere en potensiell effekt av skatteletter på norsk økonomi dersom man også antar at Norges Bank reagerer på høyere bruk av oljepenger.

I tabellen under vises effekten av en personskattelette på 10 milliarder kroner og 0,5 prosentpoeng høyere rentenivå enn hva det ellers ville blitt.

Personskattelette på 10 milliarder kroner og økt rente, ifølge NAM
Avvik i prosent fra forløp uten skattekutt og endret rente

  2016 2017 2018
Disponibel inntekt 0,9 0,8 0,5
Foliorenta 0,5 0,5 0,5
Kronekurs (importvektet) -1,5 -2,2 -2,4
Privat konsum 0,3 0,3 0
BNP fastlandsnorge 0 -0,1 -0,3

Vi ser av tabellen at effektene på økonomien fra skattelettene er små. Det skyldes delvis at skatteletter har relativt liten effekt i seg selv, og delvis at Norges Bank setter renta for å stabilisere økonomien. Effekten på kronekursen er imidlertid merkbar. Krona styrker seg opp mot 2,5 prosent.

Det kan også tenkes at effektene på kronekursen er sterkere enn det som beregningen indikerer, dersom aktørene i valutamarkedet reagerer på den økte oljepengebruken i seg selv. I beregningen er dette ikke tatt hensyn til. Det er kun effekter av endret rente.

Beregningen illustrerer uansett to viktige forhold ved skatteletter. For det første har skattekutt liten betydning for norsk økonomi. For det andre kan skattekutt gjøre omstillingen til annet eksportrettet næringsliv vanskeligere, ikke lettere, dersom tappingen av oljefondet setter videre rentenedganger i fare eller dersom valutamarkedene på annen måte bidrar til styrking av kronekursen.

Alle artikler fra samfunnsnotatet «Etter statsbudsjettet», desember 2015: