Prosentvis steg antallet sykepleiere i bemanningsforetak voldsomt i kjølvannet av en lovliberalisering i 2000. Fra 568 ansatte i 2004 hadde tallet i 2009 nesten seksdoblet seg – til 3313 ansatte. I tilnærmet samme periode økte antallet bemanningsforetak som tilbyr utleie av sykepleiere fra 67 til 140.
EU-utvidelsen i 2004 ses på som en sentral katalysator. Utenlandske arbeidstakere er da også høyt representert. I 2010 hadde rundt halvparten av bemanningsforetakenes arbeidsstyrke innvandrerbakgrunn. I gruppen for sykepleier er åtte av ti ansatte svenske statsborgere. I 2010 sto innleide sykepleiere for rundt 2000 årsverk totalt.
Mange aktører forventer en fortsatt vekst i den offentlige helse- og omsorgssektorens innleie av vikarer. I 2010 besto dette av 2064 årsverk, i underkant av én prosent av det totale antallet årsverk i sektoren.
Hvorfor leid arbeidskraft?
Fafo har det siste året publisert tre rapporter om bemanningsbransjen (se lenkeliste nederst i artikkelen).
Ifølge Fafos rådmannsundersøkelse i 2012 er de viktigste motivene for kommuners bruk av bemanningsbransjen «i stor grad» følgende:
- ferieavvikling (61 prosent)
- rekrutteringsproblemer (38)
- sykefravær (28)
- «for å få tak i kompetanse som ikke finnes i virksomheten» (12)
Et stridspunkt på seminaret, var hvorvidt det var dårlig økonomi å benytte seg av innleide, framfor å øke bemanningen.
Ifølge Fafo-forsker Øyvind Berge blir dette trukket fram i mange intervjuer med tillitsvalgte, mens arbeidsgiverne kan ha det motstridende synet. Han hadde ingen fasit.
- Begge deler kan ha riktige ting i seg. Ettersom kommunenes kostnader ved innleie blir dyrere – siden man får et prispåslag på lønn – blir den umiddelbare utgiften høyere. Men så kan det innleien gi en fleksibilitet til å sette inn ressurser akkurat når det trengs, kommenterte han.
Følger kommunene med?
Kommunenes bruk av vikarer er regulert av en egen forskrift om lønns- og arbeidsvikår i offentlige kontrakter. Her har det kommet nye tilføyelser som er kompliserte (ILO 94). Kunnskapen om hvordan disse kravene skal håndteres er varierende, og kan for eksempel påvirkes av kommunenes størrelse, understreket Fafo-forsker Kristin Alsos i sitt innlegg.
43 prosent av kommunene har rammeavtaler for innkjøp av vikartjenester.
- Det at så mye av innleien skjer utenfor rammeavtalene kan i seg selv medføre at man ikke har kontroll på hvilke vilkår man leier inn på, sa Alsos.
Tidvis er også spriket stort i hvordan rådmenn og hovedtillitsvalgte oppfatter at kommunen holder sin sti ren, ifølge Fafos undersøkelser.
- Kommunen stiller «alltid» eller «som regel» krav til lønns- og arbeidsvilkår blant innleide: rådmenn 76 prosent, hovedtillitsvalgte 45 prosent.
- Kommunen kontrollerer «alltid» eller «som regel» om kravene etterleves: rådmenn 65 prosent, hovedtillitsvalgte 53 prosent.
I tillegg avdekker undersøkelsen at tillitsvalgte føler en relativt sterkt ansvar for å kontrollere vikarenes vilkår, men at de i langt mindre grad faktisk kontrollerer.
Til gjengjeld viser det seg at de tillitsvalgte som «alltid eller som regel» kontroller i langt større grad (35 prosent) har kjennskap til uakseptable forhold enn dem som sjeldnere gjennomgår vikarenes arbeidsvilkår.
Alsos understreket at rådmennene som gruppe nok kan ha vært vel bastante:
- Datakilder tyder på at denne rapporteringen er for høy. En del av de oppgitte kontrollene er nok ikke gode nok i forhold til kravene, sa hun.
Bekymret fagbevegelse
Fagforbundene er bekymret over veksten i bemanningsbransjen. Organisasjonsgraden blant disse vikarene er lav og rekrutteringen vanskelig. Gjennomstrømningen er stor.
Leder Silje Naustvik i Oslo Sykepleierforbund, fortalte at omfattende bruk av vikarer kan slite på den faste arbeidsstokken.
- Det er en god-dårlig følelse når det kommer en ny svensk vikar: «Vi trenger deg, men åh, må jeg virkelig fortelle enda en gang hvor kateterene ligger?», eksemplifiserte hun under sitt innlegg på seminaret.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Både Naustvik og nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens Fagforening (begge på bildet) har registrert at enkelte vikarer kan ha tatt på seg opptil tre ulike vakter på samme dag, noe som kan være vanskelig å spotte dersom vikarene jobber for ulike bemanningsselskaper på ulike arbeidssteder. De fryktet for kvaliteten i arbeidet som ble utført.
Ifølge Fafos undersøkelse blant hovedtillitsvalgte, kjente 15 til uakseptable lønns- og arbeidsforhold for sykepleiere i bemanningsforetak. Av disse kjente rundt 70 prosent til tilfeller av ulovlig overarbeid og rundt 60 prosent til lønn under tariffnivå.
Naustvik tror imidlertid ikke at bemanningsbransjen vil stå uten noen rolle i kabalen om vaktene på blant annet eldre- og sykehjem.
- Bemanningsbransjen er et nødvendig onde. Vi kan ikke kjempe mot at den eksisterer. Men vi kan kjempe mot at vikarene blir behandlet som annenrangs sykepleiere, sa hun.
Press på arbeidstid
Arbeidsmiljøloven står sentralt i en politisk dragkamp om arbeidstidsbestemmer.
På plenumspørsmål fra magasinet Fagbladet om hvordan han forholdt seg til dagens arbeidsmiljølov, signaliserte administrerende direktør Per Christian Johansen i Xtra personell Care et ønske om oppmykning i lovverket.
- Det er klart at rammene for arbeidstid er en utfordring i hele sektoren. En arbeidsmiljølov skal vi ha, men en vi etterlyser en noe mer fleksibel, tilpasset lov. For det er ikke til å stikke under en stol at veldig mange av de som ønsker å komme hit fra for eksempel Sverige eller Danmark ønsker å jobbe mer enn 35,5 timer per uke, sa han.
Fafos forskere har funnet tegn til at det er økt press på pris i markedet for utleide vikarer. Bransjen er spesielt utsatt når det gjelder uakseptable lønns- og arbeidsvilkår
Johansen fortalte at det skjedde, men kunne ikke anslå spesifikt hvor mange oppdrag hans selskap «tapte» til selskaper som bryter bestemmelsene.
- Det er av relativt lite omfang. Men de finnes. Og de skal vi få bort, sa han.
Datamaterialet og drøftingene som seminaret var basert på finnes i følgende tre Fafo-rapporter:
- Kristin Alsos, Øyvind M. Berge og Anne Mette Ødegård (2012): «Kampen om vikarene. Arbeidskraftstrategier i kommunesektoren».
- Kristine Nergaard, Torstein Nesheim, Kristin Alsos, Øyvind M. Berge, Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård (2011): «Utleie av arbeidskraft 2011».
- Øyvind M. Berge, Eivind Falkum, Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård (2011): «Skaff oss dem vi trenger. Om arbeidskraftstrategier og forebygging av sosial dumping i helse og omsorg».
På Fafoarkiv.no finner du et arkivert sammendrag av rapportene, program og lysark fra seminaret.
